Verdidebatt

Rusreformen- Fra straff til ingenting

Rusproblematikk er i hovedsak en helse– og sosialpolitisk utfordring, og det er viktig at vi møter mennesker med respekt, verdighet og et godt tilbud.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Are Stenfeldt- Nilsen, erfaringskonsulent, Stangehjelpa
Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT

Rusproblematikk er i hovedsak en helse– og sosialpolitisk utfordring, og det er viktig at vi møter mennesker med respekt, verdighet og et godt tilbud.

Utvalget foreslår å avkriminalisere store doser narkotika. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men ikke straffbart. I stedet kan politiet beslaglegge stoffet og henvise til en kommunal rådgivningstjeneste. Manglende oppmøte får ingen konsekvenser utover at kommunen kan ta kontakt. Dette er i strid med utvalgets mandat fra regjeringen, som tydelig sier at manglende oppfølging vil medføre sanksjoner.

Dette stiller vi spørsmålstegn med.

Vår bekymring er særlig de store brukerdosene utvalget foreslår å avkriminalisere, og la oss gi dere et eksempel. Et av forslagene er 5 gram heroin, og som er nok til å gi flere overdoser, samt at det er i praksis ca 30 rusgivende brukerdoser.

Vi er redd for at store dosene som foreslås avkriminalisert vil føre til økt tilgjengelighet, og at forslaget vil gjøre det vanskeligere å komme i posisjon til å hjelpe unge og andre som trenger det.

At folk med alvorlige rus– og psykiske problemer ikke får oppfølging eller en tydelig reaksjon når de blir tatt, opplever vi som tilfeldig og forsinker muligheten for å hjelpe.

Signaleffekten av fraværet av reaksjoner for voksne uten psykiske lidelser eller rusproblemer er problematisk, og i praksis legitimering av rusbruk. Politiet støtter ikke en slik avkriminalisering. Uten ekstra midler til kommunene mister vi muligheten for å gi tidlig nok hjelp, både for ungdom og voksne som sliter med rus og psykiske lidelser.

ER DET MOTSETNING MELLOM GOD HJELP OG STRAFF/KONSEKVENS? 

Et vanlig argumentet for avkriminalisering er «hvis rusavhengige blir straffet for besittelse og bruk, blir det vanskeligere å komme seg». Dette opplever jeg som tidligere bruker og erfaringskonsulent som manipulasjon, fordi det får fokus bort hva hva som er problemet; nemlig hva rusgifter gjør med mennesker. Alle er enig om at det bør være bra systemer for hjelp istedenfor straff. Det kan enkelt ordnes med en bedre rettspraksis (les behandling) når straff foreligger.

Mange tidligere rusavhengige oppgir at juridiske konsekvenser fungerte som motivasjon for å slutte, noe flere av informantene gav som årsak i min masteroppgave (Yri Evensen, 2018) som omhandlet tilfriskning fra ruslidelse. Noen ganger handler det om å “komme i enden av seg selv” eller erfare et “turningpoint”, som er et kjent begrep innenfor rusfeltet.

HVA ER HUMANT OG IVARETAR SÅRBARE GRUPPER?
Om rusreformen bidrar til økt bruk, slik FHI og SERAF advarer mot, kan rusreformen bidra til økt skadeomfang. I stedet bør vi satse på god behandling som alternativ straffereaksjon. Å ruse seg er ikke en privatsak. Hele familien lider når en av deres kjære sliter med avhengighet.

Å ha en aksepterende holdning til rusbruk og misbruk er i min virkelighetsforståelse som tidligere misbruker hverken humant eller forenlig med et bra menneskesyn; det er en pragmatisk og lite hensiktsmessig løsning på et sammensatt og komplekst problem.

Problemet er rusgiftene og konsekvensene rusen får for den enkelte borger og for samfunnet. Som samfunn har vi ansvar for å begrense tilgjengeligheten slik at ikke  rusmidler kommer på avveie og fører til overdoser, dødsfall og flere avhengige. Økt tilgjengelighet gir økt bruk og flere skadevirkninger både samfunnsøkonomisk, for individer og i familier. For de som ikke ønsker behandling eller har et rusproblem, mener vi fortsatt bør være en reaksjon som bøter. Det vil gi et viktig signal om at narkotikabruk ikke er ønsket.

DIFFERINSIERTE REAKSJONER

Vi må skille mellom de som trenger behandling, unge mennesker som trenger oppfølging og forebygging, og voksne uten en rus- og psykiske utfordringer som bryter loven.

Å bruke ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, mens rusavhengige bør få tilbud om hjelp. Politiet har også de siste årene har hatt et stort fokus på forebyggende arbeid inn mot ungdom, og har gjort en betydelig insats i forhold til dette, noe som i stor grad bør styrkes.

STYRK DET SOM VIRKER

Vi trenger en rusreform som styrker det som fungerer. Vi trenger å forsterke det forebyggende arbeidet for unge ved å komme tidlig inn og mobilisere hele nettverket.  Ungdommer trenger tydelige rammer. Urinprøver med påtaleunnlatelse har en preventiv virkning og burde fortsette.

Rusbehandlingen trenger ansiktsløftning, og det må lages bedre rammebetingelser for brukermedvirkning. Vi trenger offentlig økonomisk hjelp for å styrke de mange idealistiske i feltet som brenner for feltet. Det må legges vekt på inkludering, fellesskap og mestringsopplevelser, ikke legitimering av store brukerdoser uten oppfølging og kontroll.

KAN IKKE STØTTE FORSLAGET SOM ER PÅ BORDET!

Vi støtter ikke utvalgets flertallsinnstilling. Vi mener forslaget til modell der innehav av store doser av alle typer narkotika i praksis blir konsekvensfritt, er å gå fra straff til «ingenting».

Det vil trolig skade neste generasjon, de tyngste rusmisbrukere får mer tilfeldig oppfølging og vi som samfunn taper på dette.

Det er anledning å snu i tide!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt