Regnbuefalsum, mennesket og Skaperen

Takk til Pål Georg Nyhagen for innspill til min artikkel "Regnbuefalsum og neroiske tilstander", Verdidebatt 11.08.20.

Jeg undres: Hvor har Nyhagen søkt etter svar på om likekjønnet samliv er rett eller ikke? I egen tankeverden? Jeg vil ikke spekulere, men ser av innlegget hans at det har vært en lang prosess og at svaret ikke er hentet fra Guds Ord. Men, vi mennesker har ingen rett til å forandre Guds Ord, det er Ordet som skal forandre menneskene - til frivillige etterfølgere av Sannheten, i kjærlighet til Gud og vår neste, en kjærlighet Kristus definerte hva er flere ganger i sin forkynnelse, og vi finner det igjen i apostelen Johannes' brever.

Hvem er så vår neste? Dette spørsmålet ble engang stilt til Jesus Kristus, og Han svarte med fortellingen om mannen som ble angrepet av røvere og den barmhjertige samaritan. Vi bør svare: Alle "angrepet av røvere" er vår neste, det vil si: alle Kristus-troende, familie, slekt, omgangsvenner, humanetikere, katolikker, muslimer, jøder, homofile, ufødte barn, funksjonshemmede, rusmisbrukere, somaliere, svensker, Listhaug, Trump, Biden, Putin, de to norske terroristene i fengsel, ja - alle mennesker er vår neste, og om noen av disse hadde behøvd en "barmhjertig samaritan", burde vi selvsagt ha stilt opp om helse og krefter hadde tillatt det.

Ja, vi skal være vennlige og hjelpsomme mot alle. Men, å bifalle andres livsførsel, politikk eller religion for å være hyggelig, i den tro at dette er å utøve nestekjærlighet, er en alvorlig misforståelse. Eksempler: Vi har en sønn/datter som har funnet en likekjønnet venn, og de er jo så forelsket, så vi har forandret mening om likekjønnet samliv, det må jo være rett - og - muslimene i blokka er så snille mot meg, så jeg må da tro på deres tro. Lignende utsagn er ikke uvanlige.

Jeg er inderlig lei av at vi som tror likekjønnet samliv er synd, slik Guds Ord lærer oss, av mange (jeg mener ikke her Nyhagen) blir beskyldt for å mangle nestekjærlighet. Mangler man nestekjærlighet ved å mene også det motsatte? Det spørsmålet er verdt en tenkepause. Meninger alene gjenspeiler ikke et menneskes indre eller ytre liv, spesielt ikke om mennesket man karakteriserer er ukjent. Også Nyhagen presenterer noen personkarakteristikker, og selv om de sannsynligvis ikke er adressert til undertegnede (som han ikke kjenner), og slett ikke passer på undertegnede, vil jeg likevel gi en kommentar:

"Våg å vær menneske", skriver Nyhagen. Hvis han mener at det er nettopp dette han våger ved å godkjenne likekjønnet samliv, men ikke de som han gir disse karakteristikkene: "lydig underkastet, skremt, engstelig eller naivt klyngende som et lite barn som ennå ikke er kvitt sugebehovet" - betegnelser jeg synes er arrogante - så må jeg få lov å si: Jeg tror Kristus har like stor kjærlighet til de som sliter med livet, tilliten, troen og frykten. Ja, Gud ønsker fullkommenhet og dialog, men ingen er fullkomne, heller ikke i nestekjærlighet - eller kjærlighet til Gud. Tenke det, skrive det - men være det - - - .

Og hvem er jeg, et menneske, at jeg i min tankeverden skulle overta Gud JHVHs trone og Hans stilling som budgiver, rådgiver og kunnskapsformidler? - jeg, som ikke har skapt en eneste millimeter av himmelen og kloden vår eller blåst liv i et eneste vesen i skapningens morgen? Nei, det er Gud som har - og bør ha - definisjonsmakten over sitt skaperverk, også over menneskene. Var det ikke slik, hadde verden vært kaos for lenge siden. Det er Han som er visdommen, kraften, opprettholderen av livet - og vet hva som tjener til det beste for mennesket, for livet her i tiden og for evigheten. Det var jo derfor Han ga sine bud og forskrifter og sendte Kristus - Guds Ord - ned til oss, og hvorfor Kristus utvalgte sine vitner, også Paulus, til å formidle Ordet videre. Mennesket kan flykte fra Sannheten, fordi den føles for trang, men Sannheten vil likevel innhente oss alle, engang.

Da Kristus ba for sine disipler før Han skulle til korset, bekreftet Han i bønnen at Guds Ord er sannhet (Joh. 17:7). Jesus Kristus er jo Ordet, Guds Ord som kom til vår klode, kom som menneske (Joh.1, Åp.19:13b). Å ta imot Guds Ord, Sannheten, er å ta imot Kristus. Han er ingen gudefigur av forgylt metall, uthulet, uten innhold. Han er Ordet, og som Han sa: Sannheten (Joh. 14:6). Han og Faderen er ETT. Og Ånden, Jesu Kristi Ånd sendt oss, er ETT med Faderen og Sønnen. Alt dette vet også Nyhagen, likevel fornekter han den delen av Ordet som sier likekjønnet samliv er synd. Underlig.

Så blir jeg personlig igjen: Jeg har frivillig valgt å følge Kristus, og på Hans premisser: Tro på Gud og tro på Meg! Følg Meg! Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre! Mitt Ord er din lykt og ditt lys! (Erfart!) Om andre kaller dette underkastelse, så gjerne for meg; jeg har funnet friheten, gleden og freden i Kristus - av Guds nåde, og bytter den ikke bort om jeg så blir tilbudt all verdens hyllest og "herligheter". Men, som nevnt, ingen har grunn til å hovere over sin neste som "ligger nede" åndelig. Alle har vi vært melkesugere, både åndelig og fysisk. Så la oss våge å erkjenne også dette:

Vi er mennesker. Gud er Gud.