Verdidebatt

Madagaskar i krise

Det er stor frustrasjon på Madagaskar med framvekst av koronasmitte, strenge reguleringer og politisk uro. Samtidig har kirkene ikke vært i stand til å være en konstruktiv opposisjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange eksperter er alvorlig bekymret for at verdens fattigste kontinent er i ferd med å gå inn i en kritisk fase av koronapandemien, sier Financial Times, 20 juli. Flere land i Afrika, deriblant Madagaskar, ser en dramatisk økning i nye koronasmittede. Sykehusene spesielt i hovedstadsområdet er overfylte, og helsepersonell klager over manglende utstyr. Sist helg ble over 600 nye tilfeller bekreftet.

Oppsøker ikke lege

Presidenten på Madagaskar, André Rajoelina lanserte i april den tradisjonelle medisinen Covid-Organics med brask og bram til behandling av covid-19. Flere afrikanske land bestilte store mengder av den, og det toppet seg med en konflikt med WHO. I mai ble de imidlertid enige om å teste medisinen seriøst. Dessverre har den ikke vist seg særlig effektiv. For befolkningen på Madagaskar, har det ført til lavere tillit til myndighetenes råd, og mange oppsøker ikke det offentlige helsevesenet når de er syke. I stedet oppsøker de private helsetjenester som behandler uten å teste personer med symptomer på covid-19, eller behandler seg selv.

Første runde

Madagaskar tok, på linje med de fleste afrikanske land, tidlig koronaviruset på alvor. Det ble innført lockdown og krav om bruk av munnbind i det offentlige rom. På flyplassene måtte alle gjennom febermåling, og alle som ankom landet ble testet. Etter hvert ble all flytrafikk stoppet. Det så lenge ut som at Madagaskar hadde unnsluppet pandemien.

Etter en lang periode der de fleste smittetilfellene var importerte fra Europa, rapporterer WHO en økende smitte i samfunnet. De offisielle tallene på antall døde er relativt lave, 127 pr 6. juli, men mange mener at tallet kan være langt høyere.

Madagaskar regnes som et av verdens aller fattigste land. Selv om den politiske situasjonen er mer stabil og bedre enn på lenge, har årene etter kuppet i 2009, vært svært vanskelige. Vold og uro, spesielt på landsbygda i sør, har gjort levekårene vanskelige for mange. Mange av internflyktningene og mennesker uten tilgang på jordbruksjord, havner på gata i de store byene i kamp for å overleve. I perioder har folk lagt tett i tett på gatene i hovedstaden om nettene. Det er klart at denne situasjonen ikke er ideell når koronaviruset sprer seg.

Den lutherske kirken rammet

Den gassisk-lutherske kirken, FLM, med 3-4 mill medlemmer, er hardt rammet både av pandemien og av interne motsetninger og konflikter. Det brutale drapet på den frittalende kvinnelederen Hélène Ralivao i mars har ført til redsel. Det er planlagt valg på generalsynoden i september i år, og der hele kirkeledelsen på fem personer skal velges. Koronarestriksjonene gjør at møtet sannsynligvis vil måtte utsettes. Det har vært anklager om at sittende kirkepresident drev uryddig spill med kjøp av stemmer opp mot valget. NMS stoppet derfor overføring av penger i mai, i håp om at det ble tatt grep mot det uryddige spillet. Flertallet i kirkeledelsen støttet dette kravet, mens kirkepresident Rakotonirina David og kassereren kjempet imot.

11. juli døde imidlertid kirkepresidenten, som også er leder for det økumeniske kirkerådet, av covid-19. Visepresident Bénil Octave Andrianjafy har tatt over som kirkepresident inntil valget. Han har støttet kravet om uavhengige valgobservatører, og etter en god dialog med NMS, har NMS åpnet for pengeoverføringer. Resultatet av valget vil si noe om mulige veier videre. Mange arbeider for endringer. Det gir håp.

Tillit står på spill

Religiøse ledere nyter vanligvis stor tillit i Afrika, gjerne i motsetning til politiske ledere. Men det er en risiko at også de mister tilliten hvis religiøse ledere blir del av det politiske spillet. Dagens situasjon reflekterer myndighetenes mislykkede strategier, og det blir ikke gjort noe for å endre situasjonen. Folk er overlatt til seg selv. Samtidig har ikke kirken, på grunn av intern maktkamp, kunnet bidra tilstrekkelig i situasjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt