Må man løfte hendene til Gud på møtene? Blir Gud glad da?

En ung jente som er intervjuet i Vårt Land - Johanne, uttrykker bekymring for, om hun "klarer å løfte hendene på de riktige tidspunktene", under gudstjenesten i pinsemenigheten Filadelfia.

Da jeg leste denne overskriften, opprørte det meg på det sterkeste. Jeg mener dette fenomenet med løftede hender gjenspeiler en religiøs ukultur, kommet helt utenfor norm og sømmelig atferd. Det er ikke sunt, rett og slett.

Hva er det som skjer i pinsemenigheter for tiden? Bygges det opp enda flere tankebygninger om tilbedelse og Gudsdyrking, som er fremmed for bibelen og bygger egentlig på lovtrelldom og krav? Når en stakkars ungdom søker Gud, og vil oppsøke en menighet - er det første han møter ritualer og klamme og flaue krav? Skal en søkende sjel måtte gå igjennom akrobatiske øvelser for å innøve en slags Gudsfrykt? Jeg trodde Gud var allerede nær, jeg?

Forklaringen fra pinseteologene  kjenner jeg godt: Det bygger på en lære som er utviklet i trosbevegelsen og senregn-bevegelsen (latter-rain). Og som går ut på at tiden vi lever i nå, er en "senregn-tid". Det vil si at Gud utøser en særlig kraft og tilbedelse over verden akkurat i denne tiden. Kraften er så stor, og åndsutgytelsen så intens, sies det fra teologene, at mange ikke klarer å motstå og lukke øynene og løfte hendene til Gud. Klimaks er når hele forsamlingen løfter hendene samtidig, og går inn i en høylydt tilbedelse, som et brus, - et vær fra himmelen, som på pinsefesten dag i apostelgjerningene. Tungetale høres også som hvisking eller rop.

Vel, denne læren er høyst diskutabel. Jeg kan ikke se noen tegn i verden, som viser at Gud er mer på besøk hos oss, enn tidligere. Jeg vil heller si tvertimot. Krisene, endetidstegn og åndelig frafall er vel heller det som karakteriserer verden for tiden. Verden sliter mer enn noen gang. Klimakriser, skogbranner, pest og korona, fattigdom, konflikter og flyktninger.

Er det da ikke på tide å søke Gud? sier du da. Jo, det er absolutt tiden for alle mennesker å søke Gud, men jeg vet ikke om  løftede hender og åndelige øvelser er det som skal til.

Og om vi skal gjøre en fysisk øvelse, så bør det kanskje være å "bøye våre knær for Faderen", som Paulus sa, og gjorde. Slite på buksene våre, på harde gulv, ville være mer bærekraftig, om vi ville røre Guds hjerte.

Jeg finner ikke denne skikken nevneverdig tjenlig, i ny-testamentet. Det finnes noen eksempler på løftede hender ja, men ikke som et obligatorisk rituale på gudstjenester. Mye mer stoff om lignende tema finner du på min youtube kanal : https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber