Verdidebatt

Om islam og humanisme

Har den islamske kulturen en styrke som kan føre oss alle baklengs inn i framtida? Har humanismen styrker som kan hindre noe slikt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kulturelt sjokk
Da jeg leste Koranen, fikk jeg sjokk. Nye overraskelser kom da jeg fortalte venninner om hva som sto i den. Ei spurte: «Har du blitt en Breivik?» Jeg er fremdeles islamkritisk humanist og har helt andre strategier enn ABB for å prøve å påvirke tendensene i tiden.

Dette innlegget handler ikke om muslimer som medmennesker. Her skriver jeg om ideologien. Tapt livskraft og mye lidelse er konsekvenser av den.

Humanisme
Det har tatt oss generasjoner å komme fram til en forståelse av mennesket som eksistenser med et knippe motiverende behov som trengs å bli møtt skal vi trives. Jeg har min viktigste kilde til kunnskap fra Ikkevoldskommunikasjon (IVK), en tradisjon grunnlagt av Marshall B Rosenberg for ca. 50 år siden. Vi lærer at alle mennesker i alle aldre har de samme behovene i varierende grad og til ulik tid. Definerende merkelapper, krav og kritikk var noe Marshall fant som voldelig kommunikasjon. Følelsenes oppgave er å varsle om behov er møtt eller ikke.

Dynamisk og statisk liv
Jeg har besøkt det ny-åndelige fellesskapet Damanhur i Italia. I en av de mange templene som er utgravd i fjellet, oppdaga jeg et veggbilde som illustrerer det dynamiske og det statiske ved livet. Det første er fargerikt og viser mennesker i utfoldelse. Det statiske er i svart og grått. IVK er dynamisk språk, et språk der vi møter hverandre med empati og ærlighet uten å dømme. Slikt språk gir næring til livet. Til ærlighet hører det å si nei, og da minskes mulighetene for å bli undertrykt. En statisk kultur preges av lydighet og gir stengsler for individets kreativitet. Kultur heller enn genetisk opphav avgjør i hvor stor grad man lykkes med livet.

Om islam
For tiden er det flere forskere som arbeider med å finne realitetene om islams opprinnelse. Ingen arkeologiske funn bekrefter at Muhammed ble født i Mekka. Nå blir det antatt at et mer sannsynlig sted er Petra i Jordan. Både geografi, stedsnavn, flora, handelsaktivitet og moskeers bønneretninger samsvarer med Petra og ikke med Mekka.

Lite tyder på at Koranen er en åpenbaring fra engelen Gabriel. Kun Sure 12 har en sammenhengende historie, og er en versjon fra første Mosebok om Josef i Egypt. I Koranen blir allerede kjente historier brukt for å påvirke mennesker til å tro på én gud.

Tekstene har sterkt preg av muntlig fortelling. Ordene «kokende vann» blir brukt 13 ganger som en advarsel mot hva som skjer om man ikke tror.

Det påstås at Koranen har eksistert ferdig i himmelen, overlevert til Muhammed og forblitt uendra. Nå avsløres at ulike eksemplarer finnes, og den har mange selvmotsigelser.

Det har vært skrevet tusenvis av sider om Muhammed. Den mest verdsatte biografen, Sahih al–Bukhari, antas å ha fullført utvelgelse av tekster rundt år 846, 114 år etter at Muhammed skal ha dødd. Det er ikke arabere som står bak tekstene, men skrivedyktige fra andre kulturer.

Navnet Allah kan stamme fra et av gudebildene til nabateerne i Petra.

En voldelig ideologi?
Koranen har 114 surer/kapitler. De lengste er foran og de korteste bak. Sure 9 er den siste. Mange mener at mekkafasen representerer fredens islam. Jeg har funnet at Koranen er gjennomgående voldelig i alle faser, med få unntak. Tekstene er ustrukturerte, men truslene er lette å se. Ordene straff, drep, synd og dommens dag finnes i de aller fleste surene. Dette er voldelig kommunikasjon som kan skape smerte for den troende og konflikter til andre grupper.

De første 10 årene med «åndelige visjoner», antas Muhammed å ha vunnet opp mot 150 tilhengere. Han flytta til Medina der det bodde flere jødiske stammer. De hørte ikke på hans påstand om å være profet, så han gjorde dem til fiender og utrydda alle stammene. Tekstene ble mindre poetiske, lengre og mer voldelige. Strategiene gikk gradvis fra at religionsfrihet var tillatt til at angrepskrig ble et krav. «Ikke la de vantro tro at de kan unnslippe. De er deres fiender og fiender av Allah.» Sure 8:50–60.

Islam betyr underkastelse. Følges ikke Allahs regler, er konsekvensen en fryktelig straff. Følges reglene, er belønningen stor, gjerne som ubegrensa sex i paradis, noe som kan fortelle om Muhammed indre verden.

Nettstedet The Skeptic´s Annotated Quran har funnet 532 grusomheter i Koranen. Et eksempel finnes i sure 3:10. «De (vantro) vil bli brensel for ilden, som Faraos folk og folk før dem.» Ilden er nevnt ca. 118 ganger i Einar Bergs norske oversettelse. Ordet himmel står 105 ganger. Vantro er nevnt 346 ganger og stort sett som noe negativt.

I 2:216 står plikten til å kjempe.

Gammeltestamentlige figurer er nevnt gjennom hele boka, noen av dem mange ganger. Moses er nevnt 142 ganger. Er det fordi islam har overtatt en god del av de jødiske lovene? Er islam et villskudd fra jødedommen? Hvorfor ser ikke alle bokens åpenbare vold?

Kollektivisme eller individualisme
Individualisme forstyrrer et kollektivistisk system. Konflikten mellom kollektivistisk islam og individualistisk demokrati merkes nå i vestlige land. Identitetspolitikken, som nå ypper seg, er kollektivistisk. Den har til hensikt å verne om antatt undertrykte grupper. Det gjelder kvinner, seksuelle minoriteter, de med brunfarge i huden – og muslimer. Mennesker blir sett ut fra gruppekjennetegn og antatt offerrolle. Noen ex-muslimer har nylig uttrykt frustrasjon over at de ble ansett som offer. Nå ser de at de har vært slaver under en ideologi som har gjort dem til slaver under hverandre. Identitetspolitikk kan rasere det vi har skap og føre oss tilbake i utvikling.

Hva gjør vi?
Mitt forslag er a) Mer faktabasert informasjon om islam og dens konsekvenser – uten at informantene risikerer å bli satt i bås med ABB. b) Vi trenger å lære mer om våre potensialer som skapende og empatiske vesen. Styrker vi enkeltmennesket, vil vi skape sterkere kultur med bedre muligheter for alle. Vi trenger å si både ja og nei. Ja til det som gavner oss og nei til det som ødelegger og stenger. Som autonome individer risikerer vi å oppleve både glede og smerte. Livet kan lære oss å tåle det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt