Havet som mange er opptatt av

Men å finne noen som har regnet på fortrengning av havvann på grunn arealgjenvinning fra havet står det svært lite om, for det meste er det Nederland som står for den største enkelt-gjenvinningen. Men de har ikke fylt opp så mye, stort sett har de bygget demninger (diker) hvor de så pumper ut havvannet slik at de egentlig bor på sjøbunn. Det er jo en fortrengning dette også, noe som gjør at havet utenfor får mindre plass å boltre seg på.

Bevares, det har da nok plass i høyden, men der bor det folk som stadig finner ut at havet stiger? Men om det gjør det, så er det jo flere grunner til det? Nå er jo havet ganske svært i forhold til landmassene, så det synes nok ikke i det hele tatt når en lager en molo eller setter pilarer til broer her og der, men det gjøres nå over hele verden da. Noen får lov til å drive gruvevirksomhet nær kysten, og dumpe avfallsmassene i sjøen, mens andre igjen bygger jernbanetunneller og veitunneller hvor massene ender som fyllinger i sjøkanten, overskuddsmasse blir det visst også kalt for.

Man ser ikke at havet stiger i det hele tatt der det dumpes, for det er så lite i den store sammenhengen, og når man fyller opp for en vei eller annet, sørger en jo for at en fyllingen er høy nok, om havet skulle flø eller stige litt?

Men for de som bor på et annet sted i verden hvor man ikke kan løse problemene på denne måten, merker de nok verdens erobringer av havbunn som fylles igjen sånn litt etter litt? Det blir vel som å sitte på kanten av vannglasset å vente på at det renner over?

En viss dynamikk er det nok også mellom landhevning og havbunn som synker. https://www.ngu.no/nyheter/her-kan-du-se-hvor-norge-synker

[ http://www.klimakommune.no/kulturarv/Havnivokning.shtml ]

En enkel liten fylling et eller annet sted er jo for småtteri å regne, så det er jo i den store sammenhengen det vil vise seg noe? Har man prøvd å regnet på hva som ender ut i havet som kan regnes for menneskeskapt? Jordras får man jo ikke gjort noe særlig med, men hva med alt det andre?

Når jeg søker etter ut/fyllinger i havet, later søkemotoren å være stokk dum, og tar for seg emner som plastavfall og gjenvinning av det. Nå vet jeg at det finnes enormt mye plast i havet, (ca. 15 tonn pr minutt ender der), men det som flyter oppå fortrenger ikke mye, men det forurenser og skader fisk og fugleliv. Søker man på sjøfyllinger blir det mer fart på sakene... hva med et isflak bygd av stein som når helt til bunnen?

https://www.youtube.com/watch?v=A7L8Ngp-ViE - På denne måten kan man nok også fint regne seg til hvor mye CO2 som trengs for å få flyttet havet til et annet sted? Man er vel bekymret for at den er synderen for en eventuell havstigning?

Til gjengjeld var et gigantisk isflak som rev seg løs fra Grønland i 2010 på 260 km2:  https://www.nrk.no/urix/enormt-isflak-pa-vei-fra-gronland-1.7239878 - Men dette er mer en naturlig hendelse, enn en sjøfylling som det skal bygges boliger på.

Sterke vinder fører med seg mye sand fra land ut i havet, El Ninjo er kjent for å føre sand fra Sahara og ut i, og over Stillehavet. Men også undersjøiske vulkanutbrudd fortrenger like mye hav som kubikkinnholdet dets. Så det er mange regnestykker hvor svaret er N= ukjent. Men i mange regnestykker er svaret kjent, som at Sifjorbrua som skal bygges over til Senja trengs det steinfyllinger i sjøen som brua skal bygges på, og er beregnet til 520 000 kubikkmeter – og ja, det er bare for en bru.

Men slike regnestykker er nok ikke med i beregninger om hvor mye vann som fortrenges, bare på mengde vann som renner ut i havet fra breer som smelter og senere blir til regn og snø? For når lufttemperaturen stiger, så stiger også fordampningsevnen og vil gi økt nedbør. Det er en naturlig årsak. Det er ikke sjøfyllinger i havet som ikke vil forsvinne i luften som damp og som senere kan legge seg som snø på fjellet og danne nye isbreer?

[ https://www.regnmakerne.no/laringsressurser/klima-/is-som-smelter/ ]