Slik jeg ser det

Halvfullt eller halvtomt? Det er ofte nøkkelspørsmålet som avgjør om optimismen eller pessimismen får overtaket. Ikke bare glasset kan betraktes fra mer enn en synsvinkel. De fleste saker har minst to sider, ofte flere.

Selvbilde

Der to møtes, er fire til stede, sier en kollega av meg. Vi har alle et bilde av oss selv som er mer eller mindre annerledes enn andres bilde av oss. Muligens oppfatter jeg meg som sterk og tydelig, mens andre ser meg som svak og utydelig? Eller kanskje er det omvendt?

Et selvbilde omfatter både det mentale inntrykket vi har av oss selv, og hvordan vi tror at andre ser oss. På det siste punktet er det lett å ta feil.

Mange ungdommer, særlig jenter, sliter i dag med et svakt selvbilde. Kunstige idealer knyttet til utseende, evner og prestasjoner har mye av skylden. Det er mulig å få hjelp fra andre til å korrigere selvbildet, og da tenker jeg ikke nødvendigvis på profesjonell hjelp. Et trygt, støttende miljø og gode, velvillige venner kan utrette mye.

For oss godt voksne kan det også være nyttig med tilbakemeldinger og korreksjoner, selv om slikt kan være smertefullt. Det finnes få oppriktige venner, men så er heller ikke etterspørselen så stor, har jeg hørt.

Vi ser det vi vil. Virkeligheten varierer med øynene som ser. Kona mi var for noen år siden i Afrika og fikk sammen med en gruppe andre være med på jungelsafari. Guiden ville gjerne bli kjent med gruppen før de startet på turen. Vil dere se slanger, var ett av spørsmålene hans. Deltakerne var entydige; nei takk, slanger er skumle, og de vil vi ikke møte. Den lange turen ble spennende, og bød på fugler og dyr av mange slag. De som var med, fikk en stor opplevelse, og ingen slanger var å se. Etter flere timer var de tilbake til utgangspunktet og takket for turen. En av deltakerne kunne ikke dy seg, og spurte hvor guiden ville ha tatt dem om de hadde ønsket å se slanger. Svaret var overraskende: Vi ville gått akkurat samme turen, naturligvis.

Tvisyn

Aasmund Olavsson Vinje (1818–70) skapte betegnelsen tvisyn i Ferdaminne for 160 år siden. Tvisyn er det å se «Retta og Vranga paa Livsens Vev, soleides at me lettare kunna liksom graata med det eine Augat og læ med det andre ...». Evnen til å se samme sak fra forskjellige, kanskje endatil motsatte sider, kan oppfattes som negativ, som å være usikker og vinglete. Slik gjorde det nok livet til Vinje unødvendig vanskelig. Men å se verden fra to sider kan også være positivt, og handle om å være nyansert og åpen.

Selv velger jeg den siste tolkningen. I offentlige debatter savner jeg innrømmelser av at motparten også kan ha noen gode argumenter. Selvsagt vil jeg gjerne at andre skal se verden fra min side. Samtidig prøver jeg å forstå at det kan være gode grunner til å se ting annerledes. Det kan ofte være krevende, men jeg tror egentlig ikke at litt tvisyn svekker handlekraften. I hvert fall kan det styrke troverdigheten.

Tvilens verdi

Å se en sak fra flere sider betyr selvsagt ikke at alle utsagn er like fornuftige eller at alt er relativt. Tvert imot. Men det er lett å bli enøyd på veien mot konklusjoner. Polariseringen ser ut til å øke på alle områder rundt i verden. Gjennom uforsonlig språkbruk bidrar sosiale medier mer til å styrke motsetninger enn til å stimulere meningsutveksling. Kommentarene i facbookgrupper og på tvitterkontoer fungerer mer som ekkokammer enn som samtalerom.

Skråsikkerhet er skummelt. Vi kjenner alle noen som ofte tar feil, men som aldri er i tvil. En slik holdning er ikke noe mål. Tvilen kan være plagsom, men den er et tegn på sunn refleksjon. Beslutninger vi har tvilt oss fram til, er gjerne ekstra verdifulle.

Tvil er ikke det motsatte av tro. Det er troens trofaste følgesvenn, og dessuten ærlighetens frukt.