Vi kan jo ikke se den grense på land

Vi kan jo ikke se den grense under vann, sa Harald Heide Steen jr. som den russiske ubåtkapteinen i den legendariske sketsjen med Totto Osvold. I dag er vi i stand til å se den grense oppe i luften, Avinor tjener milliardbeløp per år for fly som passerer norsk luftterritorium så og så mange meter uten å lande.

Men, utenriksdepartementet synes å ha problemer med å se den grense på land. I iveren etter å gjenåpne grensene etter korona-pandemien har fokuset vært på Sverige og Danmark. At den norske grensen til Russland ikke nevnes er naturlig både av gammel geopolitisk vane og dagens korona-situasjon. På tross av at Finland har en like god korona-situasjon som Norge, så har signalene fra norske myndigheter om åpning av den finske grensen vært oppsiktsvekkende trege.

Nå åpner Finland sin grense for nordmenn fra og med 15. juni, samtidig som de åpner grensen for folk fra Estland, Litauen, Latvia, Danmark og Island.  Om det har vært uklart tidligere, så er det ettertrykkelig slått fast på finsk side at vi har en grense på land mellom Finland og Norge.

I de siste årene har antallet finner som flyr til Norge økt. I et normalt år flyr det omtrent 100.000 finner til Norge. De aller fleste inn til Oslo. I tillegg har man grensekryssingene på land som kan ha betydelig positive effekter for grenseområder på begge sider av grensen Norge/Finland. Spesielt i en situasjon da grensen til Sverige for begge landene vil forbli stengt.

Det at norske myndigheter har vært trege med å håndtere den finske grensen like godt som den danske grensen vil få negative konsekvenser. For å sørge for god trafikk fra et like korona-friskt Finland var det svært viktig å åpne grensene på norsk side før finnene åpnet grensen. Grunnen er enkel, i Finland avsluttes skoleåret to uker før den avsluttes i Norge.  Når Norge ikke er et tilgjengelig reisemål for finnene når skolebarna får ferie så er ikke Norge i potten når ferieavgjørelsene skal tas.

En åpen grense mellom Finland og Norge burde vært første prioritet.