Ulovlig endring av politivedtekter

Etter forslag fra Rødt har Moss kommunestyre nettopp vedtatt å endre de lokale politivedtektene. Selv om både Høyre og Sp først var mot det, stemte til slutt alle partiene unntatt FrP for forslaget. Etter hva jeg kan se, er vedtaket i strid med norsk lov - og det er et angrep på ytrings- og demonstrasjonsfriheten.

Rødts Eirik Tveiten viste til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), en organisasjon som tidligere har demonstrert i Moss. Forslaget Tveiten fremsatte, gikk ut på å innlemme følgende formuleringer i Moss politivedtekter, i tilknytning til 8-1 og 8-2 (om henholdsvis «arrangement på offentlig sted» og «allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.»): «8.2 Moss kommune har nulltoleranse mot hatefulle og rasistiske ytringer. Med ytringer menes også bruk av symboler. Arrangementer etter jfr 8.1 og 8.2 skal gjennomføres i henhold til dette. Brudd på påbudet vil kunne medføre at arrangementet stanses.» Moss Avis skriver 7. mai at forskriftsendringen «betyr at arrangementer som resulterer i brudd på bestemmelsene om hatefylle ytringer kan stanses». Problemet med dette vedtaket er at det fremstår som klart lovstridig.

Lokale politivedtekter regulerer kun arrangementer som nevnt ovenfor, noe som omfattes av politiloven § 14. Men det er annen type arrangementer en organisasjon som DNM benytter seg av, nemlig demonstrasjoner og opptog. Slike omfattes av politiloven § 11. I Normalpolitivedtekt - som er overordnet lokale politivedtekter - presiseres det i merknaden til § 7-1: «Adgang til demonstrasjoner, opptog, møter, stand e.l. er regulert i politiloven § 11. Dette er arrangementer som faller inn under adgangen til ytringsfrihet og som i sin helhet faller utenfor rammene av politiloven § 14. Det foreligger derfor ikke hjemmel for å regulere slike arrangementer i lokal politivedtekt.» Med andre ord: Kommunestyret i Moss har ikke lov til etter eget forgodtbefinnende å regulere en organisasjon som DNMs ytrings- og demonstrasjonsfrihet.

I en liberal rettsstat skal antatt straffbare ytringer anmeldes og vurderes av politiet i etterkant av et offentlig arrangement. Like lite som politiet har lov til å bedrive forhåndssensur av et arrangement, like lite har politiet lov til å stanse et arrangement under mistanke om at det er fremsatt straffbare ytringer. Så vide fullmakter har lovens lange arm kun i politistater.

Rødt har nasjonalt programfestet at «lovverket mot hatefulle ytringer», det vil si straffeloven § 185, skal anvendes hyppigere - en paragraf som med sin subjektive ordlyd krever utstrakt skjønnsutøvelse av dommerne. I tillegg ønsker Rødt-representanter at ikke-jurister i politiet, mens de er til stede under en pågående demonstrasjon, skal vurdere hvorvidt enkeltytringer kan rammes av § 185. Men dette er en mildt sagt krevende øvelse selv for dommere; Riksadvokaten og ledende politijurister har tidligere påpekt at paragrafen er juridisk vanskelig håndterbar - og både høyesteretts- og lagdommere har bemerket at den er upresist utformet. Er domstolene og politietaten, som fra marxistisk hold tidligere ble avvist som instrumenter for det «borgerlige» samfunn, nå blitt ideologisk skinnende «rene» for Rødts Eirik Tveiten og hans partikamerater?

Den vedtatte endringen av Moss politivedtekter er opplagt ulovlig og vil medføre en innskrenkning av våre grunnlovsfestede rettigheter. Vedtaket må ikke bli stående.

Innlegget er tidligere publisert i Moss Avis. 

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern 'Rasismeparagrafen'!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)