Barn en gave eller en rettighet?

To luker i himmelen

Det største mysterium
er ikke mer enn det
at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

André Bjerke

Da jeg leste dette diktet første gang lå jeg på fødeavdelingen med min lille førstefødte sønn i armene. Ordene til Andre Bjerke gikk rett inn…. Om du ikke tror på Gud, så tror jeg allikevel at de fleste som blir foreldre blir overveldet av det første møtet med det nyfødte barnet sitt. I møte med barnet har vi ikke store nok ord, ydmykheten over at det i det hele tatt er mulig og opplevelsen av å være en del at noe større - natur, slekt, skaperverk, historie...

I morgen skal Stortinget ta eksistensielle valg som vil få konsekvenser for hvordan vi som samfunn ser på mennesket, foreldrerollen, barns rettigheter, menneskeverd og mangfold. Lover skal vedtas, uten høringsrunder eller skikkelig debatt. Jeg har vært søvnløs og urolig lenge, det er så mye som står på spill.

For meg er det ikke likegyldig hva politikerne stemmer imorgen og hva de vil svare på disse spørsmålene er jeg spent på:

Ser politikerne på barn som en gave eller en rettighet?

Er voksnes ønsker om å få barn viktigere enn et barns rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra sine biologiske foreldre?

Skal en mor kunne erstatte en far – og mor selv dekke begge roller? (Synes norske menn, i likestilte Norge, at det er ok at deres rolle i barns liv blir nullet ut?)

Anser politikerne barns oppvekstvilkår like robuste om du bare planlegger for et sett besteforeldre og et halvt slektstre som hvis du går for to sett og et helt slektstre?

Vet politikerne om barn som blir skapt med sæddonasjon eller dobbeltdonasjon har mindre lengsel etter å finne sin biologiske far (og mor), halvsøsken og familie enn f.eks. adopterte barn?

Er "mangfold" et ord for politiske festtaler i alle andre anledninger om den voksne befolkning idag, men for de fremtidige barna våre skal vi gjøre unntak?