Hvorfor kristenkonservativ?

Jeg vil nødig gå god for alle som drar samme slutninger som meg selv, men kan i det minste legge til grunn hvilke perspektiver og argumenter som har gjort at i alle fall jeg lander på at dette ikke bør bli innført.

Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

For det første vil eggdonasjon føre til at et barn vil kunne vokse opp uten å kjenne sitt eget biologiske opphav. Tanken om at den kvinnen som bærer et barn frem gjennom 9 måneder også er barnets mor vil ikke lenger være en nødvendig konsekvens. Stikk i strid med FNs barnekonvensjon som sier at et barn har rett til å kjenne sitt opphav og få omsorg fra dem(artikkel 7). Gjennom å innføre en slik ordning sier da den norske stat at båndet mellom mor-far-barn ikke lenger er like viktig. Videre går innføringen av assistert befruktning for enslige så langt som å si at far i ytterste konsekvens ikke er nødvendig.

Menneskeverd

Argumentene som ofte brukes handler om likestilling og like muligheter for alle til å få barn. Spørsmålet mitt blir da hva som skjer med vårt syn på mennesket, og barnet i særdeleshet, når et liv som blir til ikke lenger er en gave, men en rettighet. Utvilsomt er det en stor sorg for mange mennesker som ikke får og heller ikke kan få barn og jeg kan ha stor medfølelse for den sorgen det kan være. Allikevel mener jeg en endring i loven ikke tar på alvor det mennesket som vil bære de største konsekvensene av endringene; nemlig barnet. Hva gjør det med et menneske å ikke kjenne sitt opphav? Og hva gjør det med vårt syn på barnet, all den tid det er noe alle har rett til? Dette er store dilemmaer vi som samfunn vet for lite om. Er det verdt å løpe risikoen, og er det riktig å løpe den på andres vegne?

NIPT-test

Flertallet i Stortinget går etter alle solemerker inn for å gjøre tidlig ultralyd og NIPT-test(fosterdiagnostikk) til et tilbud for alle gravide, ikke bare for kvinner i en økt risikosone slik det er nå. Dette til tross for at det ikke vil ha noen helsemessig gevinst verken for mor eller barn. I sammenlignbare land som har en mer liberal lovgivning enn Norge ser vi at en konsekvens av dette er at man i mye større grad selekterer hvilke barn som skal få leve og ikke. Spesielt gjelder dette barn med Downs syndrom.

Likeverd

I Norge er prinsippet om likeverd et av de viktigste vi har, likevel går nå et flertall på stortinget inn for å innføre at vi skal sette opp vilkårlige betingelser for hvilke typer mennesker som skal beskyttes og hvilke som skal bli tatt livet av. Det ville vært utenkelig om for eksempel kjønn, etnisitet, legning eller intelligens ville vært et slikt kriterie. Men et ekstra kromosom holder til at du beveger deg fra den gruppen som er beskyttet, til den som ikke er det.

Jesus

Hvordan kan et restriktivt standpunkt til disse endringene begrunnes i en kristenkonservativ grunnidé? Bibelen er og skal være utfordrende, det er sagt at dersom verken bibelen eller Jesus spesielt utfordrer deg eller måten du lever på har du neppe forstått konseptet. I vår del av verden er det enkelt å for eksempel peke på forkynnelsen om nestekjærlighet og hvordan vi lever med vår rikdom. Mammon bør være en større utfordring for de fleste av oss enn seksualetikken, for å ta et eksempel.

Et interessant poeng er i tillegg at i flere av de mest utfordrende talene og sekvensene med Jesus i evangeliene har han ofte et barn ved sin side eller at han bruker barnet som eksempel. For eksempel i historien om dommen i Matteus 25. De som ble kjent rettferdige av kongen var de som ga han mat når han var sulten, drikke når han var tørst. De som tok i mot han som en fremmed og de som kledde han når var naken. De som så til han når var syk og de som kom til han når han var i fangenskap. Forbløffet spør de som er kjent rettferdige når de gjorde alt dette hvorpå kongen svarer: Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

Barneperspektivet

Jeg mener vi trenger en lovgiving som setter barnet først. Det handler ikke om at enslige eller for eksempel likekjønnede par ikke har like god evne til å vare på et barn som andre. Men det handler om en grunnidé om hva et menneske er. En gave. Ikke en rettighet.

Jesus sin historie om kongen vil utfordre oss alle på mange punkter. Min bønn er at vi ikke fraskriver oss ansvaret det er å ta vare på de som er annerledes enn oss selv, til tross for utfordringene det vil gi for familier og enkeltmennesker. Men at vi som samfunn i enda større grad legger til rette for at barn med et ekstra kromosom skal være en naturlig del av vårt samfunn. Slik kan vi og gripe muligheten til å tenke at det vi gjorde mot en av disse minste, gjorde vi også mot Herren selv.

Ørjan Kronheim

Sokneprest i Landvik og Eide