Dagboksnotater fra en arbeidsledig turistguide.

Det er fredag. Klokken er 6.05.

Mens kaffen renner gjennom filteret ser jeg på tulipanene. Jeg elsker tulipaner. De er litt villere enn rosene. Og kronbladene er vakre selv når de ligger nede.

Fredag. Det kunne like gjerne vært mandag.

Jeg tenker nå på morgenen mest på et intervju jeg hørte i går med en fransk lege på Figaro FB. Hun sa at hennes oppgave var å redde liv. Et liv er like mye verdt som et annet. Hun arbeider blant bostedsløse i Paris. Disse menneskene kan ikke tenke på hygiene. Hvor skulle de gå for å vaske seg? Hyppig håndvask! De kan være syke og får ikke pleie. Maten de spiser er ikke akkurat næringsrik. Hun undrer seg over alle de menneskene som befinner seg i denne situasjonen - i verdens 6. største økonomi!

I Norge har vi også mange penger. De sier så de som forvalter oljefondet. Likevel har vi mange som bekymrer seg for sitt daglige brød. Vi vet også om de mange som gjør det utenfor Norge.

Dersom jeg hadde penger på bok tror jeg at jeg ville hatt kronisk dårlig samvittighet.

Det er fredag. Klokken er 0630. Min kone gjør seg klar på sitt hjemmekontor. Kaffen er klar.

Søndag morgen.

dagen er min . Vi spiser snart frokost. Vi skal spasere. Vi skal tenke. Vi skal lese aviser. Jeg føler meg takknemlig . Ja, jeg kjenner på situasjonen rundt omkring i verden og forstår hvor heldige vi er.

Jeg tenker på mine etterhvert voksne barn som jeg ikke har sett på mange måneder. Alle er berørt av situasjonen, men de holder seg godt orientert og klarer seg!

Jeg tenker på en venn som kjemper mot alvorlig sykdom . Hvor fint det er å prate med ham og være enig om at vi har fått mye. At vi faktisk kan være tilstede og se bakover med glede.

Jeg tenker på mitt skrivearbeide . - Hva skriver du egentlig om?, spør min venn.
Det handler mye om sorg og tap det jeg skriver, men også om en ubendig lyst til å gripe livet, til å vise fram mulighetene. Vi har alt, men saboterer hverandre. Hva er det som skjer med oss når vi stenger dører for hverandre? Jeg forsøker å flette noen av disse tankene inn i en lang fortelling.
- hva vil du med dette?
- bare komme videre. Kanskje kan teksten fungere for andre også. Det får tiden vise, men du får lese.

klokken er 0700. Jeg setter på kaffen.