Den lille Bibel står i en særstilling

Kommentar til denne artikkelen -her.

Grønvik skriver greit om hvordan han forklarte ulike betydninger av ordet 'gå fortapt', da han talte over den lille Bibel i en preken. Det må også kunne gå an i en dåpspreken å flette inn noe om dette, -om verset leses da. Da bør det også tas med hvordan Jesus klart snakket om en fortapelse (Matt 10,28: Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.) ---

Ellers blir det sprik i kirken, når hyrdene tar avstand fra Overhyrdens ord. Nå tilhører ikke jeg DnK, men den lille Bibel er felles eiendom, og det er trist å se hvordan dåpsfølger, som tilhører kirken kan være så forutinntatt i spørsmålet, at de ikke ønsker høre de gode nyhetene, fordi det finnes en bakside av dem. Dessverre er det slik at til lyset kaster skygge, når det faller på noe. Personlig synes jeg det er et vidnesbyrd i seg selv mot dåpspraksisen i DnK at den lille Bibel gjøres 'valgfri' i en dåpsseremoni.

Som Grønvik skriver, så har i og for seg ordet for 'gå fortapt' flere betydninger språkmessig sett. Hvordan det oversettes kan vurderes enten i form av nær kontekst, om slangen i ørkenen, eller i forhold til hvordan kirkens tradisjon så betydningen av dette sentrale verset. At kirken  historisk sett har benyttet dette verset til å få fram sitt syn: At det finnes en evig fortapelse, er mulig. Spørsmålet er hvorvidt det er sant. Når Gud har skapt mennesket i sitt bilde, er det ikke da å forstå som et vesen som skal leve evig? Når andre vers i Bibelen peker i den retning (2.Tess 1,7-9), vil det ikke da være konsistent og ærlig å innrømme at en fortapelse kan ligge implisitt i ordet? Spesielt når da Overhyrden selv hevdet det.

Betydningen av den lille Bibel utgreies i versene foran og etter den (v13-21). Det fremhever faren ved å trekke ett vers ut av sin sammenheng. Versinndeling kom jo først for ca. 500 år siden. Like fullt må vi forholde oss til realiteten, at kirken, på godt og ondt, hadde funnet at Joh. 3,16 fungerte som en oppsummering av Bibelen. Dermed ser vi at å gjøre endringer i det ville føre til protester, likesom du nå protesterer mot at det ble beholdt som det sto. Det som kommer fram i sammenhengen verset står i, er at hva ett menneske trenger å gjøre for å gå fortapt, er: Ingenting. Det er det allerede. Og hva ett menneske må gjøre for å bli frelst, er å tro på Jesus (Joh 3,18).

Vi ser der (v18) at det dreier seg om ikke å bli dømt, og i v19 hvorfor menneskene dømmes, og hvordan det prøver unndra seg dommen (v20). Akkurat hva menneskene dømmes til, kommer ikke fram her, men om dette fortsatt skal være den lille Bibel, oppsummere Bibelen, må vi tåle at andre Jesus-utsagn belyser dette.

Hva består fortapelse i, om ikke atskillelse fra Gud og alt som er godt?
Ingen kan tvinge folk til noe de ikke vil: Om de ikke ønsker seg til himmelen, så er det deres valg. Om det ikke fantes noen fortapelse, hvorfor trengte Jesus komme? Hva frelses vi fra, om fortapelsen ikke finnes?
Om fortapelse ikke finnes, døde en uskyldig Kristus en brutal død for ingenting.

Nevnes kunne også at i samme vers mener jeg å ha mer tungtveiende grunner for at det skulle oversettes: 'For på denne måten elsket Gud verden'. Men jeg innser at min stemme blir liten i den store sammenheng. Selv om det ikke er ideelt, må nok både Grønvik og jeg regne med at oversettelsen av den lille Bibel  blir stående en stund. Men om det en gang skulle komme endringer, håper jeg at de kommer ut fra språklige vurderinger, ut fra betydning og innhold i ordene selv, og sammenhengen det står i. Ikke ut fra hva som er mest populært eller 'in' på tiden oversettelsen skjer.

For å sitere C.S. Lewis: -Det er til slutt bare to slags mennesker: De som sier til Gud: "Din vilje skje," og de til hvem GUD til slutt sier: "Din vilje skje."