Verdidebatt

Livet er ferskvare

De seneste ukenes opplevelser har bekreftet at vi definitivt ikke kan stole på morgendagen og at vi bare kan ta en dag om gangen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Som din dag, så skall din kraft ock vara». Denne strofen fra Blott en dag av Lina Sandell (1832 – 1903) har en spesiell plass i mitt hjem, og sikkert hos mange andre. Løftet bygger på et ord fra 5. Mosebok og forteller oss at vi vil få den kraften vi behøver, når vi behøver den - men ikke før. Det er et budskap om trygghet og tålmodighet. Begge deler er mangelvare i disse dager.

Hva kan true i trygge Norge?

Vi trodde at vi kunne kontrollere alt omkring oss. Ikke minst har velstand og teknologiske nyvinninger gjort oss selvsikre. Hva kan vel true oss i trygge Norge der vi sitter i solide hjem med innbruddsalarm, komfyrvakt og røykvarslere? Økonomisk er vi sikret gjennom lønnsutbetalinger og pensjoner, og med sykelønn og forsikringsordninger. Politi og vektere passer på oss, og helse- og omsorgstjenester tar vare på oss. Tilsynsordningene er tallrike: Mattilsynet sørger for at det vi spiser og drikker er ufarlig, arbeidstilsynet sjekker arbeidsplassene, biltilsynet passer på kjøretøyene og branntilsynet inspiserer piper og ildsteder. Vi omgir oss med offentlige institusjoner og holder oss med lover og regler som skal gjøre livet så trygt som mulig.

Likevel får vi påminnelser om at dette ikke er nok. Naturen spiller oss stadig puss. Skred, flom og orkaner viser værets makt. Og stadig opplever vi kjente og kjære som rammes av uforståelig sykdom, kanskje endatil plutselig, uventet død. Nå er det altså mikroorganismene som truer vår trygge tilværelse.

Folk forventer garantier

«Morgendagen er en skjelm», sier vi, uten at vi nødvendigvis vet hva en skjelm er. «[L]istig bedrager; slyngel» forteller Det Norske Akademis ordbok, og forklarer at ordet brukes om noen eller noe man ikke kan stole på. De seneste ukenes opplevelser har bekreftet at vi definitivt ikke kan stole på morgendagen. Den kan brått og uventet bli helt annerledes enn vi trodde.

Alle ønsker trygghet og forutsigbarhet. Derfor forventer, ja nærmest krever, folk garantier for at det er sikkert å åpne barnehager, sende barna til skolen, ta toget, og dra på jobben igjen. Slike garantier kan selvsagt ingen gi. Ingen har noen gang tidligere heller kunnet gi dem. Vi har bare hatt inntrykk av at det har vært slik.

Fra hånd til munn

I vår overflod har vi også vært vant til å ha lagre og forsyninger av ulik art for å trygge tilværelsen. Litt mat i fryseren, litt ved i boden, litt penger på bok. Slik er det ikke for alt og alle. De minste dyr og fugler må hver dag spise like mye mat som sin egen vekt, for å holde seg i live. Flere mennesker i verden enn vi liker å tro, lever fra hånd til munn. Da blir tidsperspektivet kort.

En av de første reaksjonene på det som skulle komme, var tendensene til hamstring. For å bevare i hvert fall noe av kontrollen, måtte hyller og skap fylles. Både hermetikk og toalettpapir kan hamstres, men det viktigste i livet kan ikke forhåndslagres. Hjerteslagene kan ikke ta pause. Nye blodceller må dannes hver dag, og produksjonen i kroppens mange kjemifabrikker pågår heldigvis døgnkontinuerlig. På samme måte kan heller ikke tålmodighet og humør, mot og optimisme forhåndslagres.

En dag om gangen

Mange av oss kjenner oss kraftløse nå. Derfor gir det god trøst å vite at kraften kommer etter hvert som vi trenger den. Om ikke annet lærer vi at livet er ferskvare. Vi har ikke noe annet valg enn å ta en dag, ja faktisk en time, om gangen. Egentlig er det en lettelse å slippe tak i den fiktive kontrollen over en framtid som kanskje ikke engang kommer, og i hvert fall blir annerledes enn vi trodde. Mye klokt er sagt om dette: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» Matt 6, 34.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt