Verdidebatt

«Farao nådde oss like ved stranden» En salme av Børre Knudsen

Salmer og salmesang var i fokus i påskehøytiden. Kirkelige artister ble oppfordret til å ta frem sin favorittsalme. Selv om jeg ikke er noen artist, kan jeg godt tenke meg å løfte frem en salme som jeg har et særlig forhold til, og som alltid griper meg når den blir sunget. Det er en salme av Børre Knudsen, skrevet i 1976.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


Farao nådde oss like ved stranden,

vi lå i leir foran Pi-Hakirot,

klemt mellom havet og hæren i sanden,

klemt i vår grav under klippenes fot.

Bare en eneste utvei lå åpen: 

veien til havet, til døden i dåpen!

Halleluja! Halleluja!

 

 

Da, i den siste fortvilede stunden,

revnet det veldige, håpløse hav!

Vi som var døde gikk tørrskodd på bunnen 

midt mellom vannene, ut av vår grav.

Herren gikk med oss, hans utvei lå åpen:

Veien fra døden til livet i dåpen!

Halleluja! Halleluja! 

 

Jublende løfter vi hellige hender,

Vi som forlengst var fordømt og fortapt!

Nyfødt står folket på skinnende strender, 

folket av prester som Herren har skapt.

Kanaans hellige frukt skal vi nyte:

Vin skal vi skjenke, og brød skal vi bryte?

Halleluja! Halleluja!

Noen år etter at Børre Knudsen skrev denne salmen, sto han midt i kampen for det ufødte liv, som endte med at han ble avsatt fra sitt presteembete. Han var selv presset ikke bare av den norske «Farao», men også av de ledende sjikt innen statens religionsvesen. Knudsen var ingen stridsmann av natur, men et usedvanlig kreativt og følsomt menneske som hadde troen integrert i sitt liv. Slik er han også som poet – dypt forankret i troens dypeste innhold med en usedvanlig evne til å uttrykke den på en dristig, ja bibelsk krass måte. Han bryter gjerne den borgerlige kristelighetens konvensjonelle rammer for det religiøse språkuttrykk.

Knudsen etterlot seg en rekke salmer. Sammen med sin venn presten Willy Abildsnes utgav han i 1976 Det hellige bryllup med illustrasjomner av Bjørn Bjørneboe. Der er også sangen om Farao (20). I 1980 publiserte han og Willy Abildsnes, sammen med Trond Kverno og Johan Varen Ugland Sangverk for Den norske kirke. Et hymnologisk bidrag med tittelen:  Bort syndig legestue, vi vil i stallen gå, Perspektiver på Brorsons julesalmer, kom i 1997. En CD der Børre Knudsen synger noen av sine salmer: Prektig flammer paktens bue, ble i 2015 utgitt av datteren Kjersti I. Knudsen.         Både i Norsk salmebok 2013 (Ns) og i Lov Herren. Katolsk salmebok (LH) er Knudsen representert. «Farao nådde oss like ved stranden» er tatt med i begge (Ns 184 og LH 498) I Ns er også en dåpssalme, Mitt eneste håp (185). I den katolske salmeboken er det i alt 4 av Knudsen (LH 464, 418, 498, 788). Her ble hans salmer tatt med blant nattverdsalmene. Det er egentlig ikke overraskende, fordi han beskrive nattverden som offerhandling. Jeg tar med to av versene fra den sterke salmen: Deg, Herre Jesus, vil vi bekjenne som herlig prest og blodig offerlam (LH 788): "I våre hender var kors og nagler/ da dine hender løftet vin og brød,/ da dine hender forvandlet drapet / til offergave og til soningsdød. Du tolket korset, du tydet døden,/ du gjorde pinen til din kongevei,/ for da du viet deg selv til offer, da måtte våre hender tjene deg." I salmen: Du gav deg en kveld til oss og til pinen. (LH 464) lyder det i siste verset:  "Ditt offer er her./ Vi gjør som du gjorde./ Guds rike er nær/med livet på bordet./Du er prest i all evighet."

Farao nådde oss like ved stranden er en utlegning av beretningen i 2. Mos 14 om Israelsfolkets flukt fra Egypt etter påsken. Knudsens poetiske utlegning er ikke formet etter et moderne mønster. Han bruker ikke det moderne menneskes eksistensielle kvaler og aporier som tolkningsnøkkel for teksten. Det vi som synger i Knudsens salme, er den kristne menighet. Det er et vi som ligger i leir foran Pi-Hakirot. Men vi som tilhører menigheten i dag, var jo ikke ved Sivsjøen. Vi lever i vår historie.

Knudsen bruker et metaforisk språk som har sitt mønster i Skriften. I 1. Pet. 3, 20ff. viser apostelen Peter til Noas ark og at "noen få mennesker (ble) frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere." Frelst fra døden vannflommen, men også frelst ved vannet, som nå gir liv ved sakramentet. Israels ble også frelst ved vannet. Ved et Herrens under gikk de som var døde  "tørrskodd på bunnen midt mellom vannene ut av vår grav." Det samme under skjedde da Israel bar paktens ark og krysset Jordans flod for å komme inn i det hellige land. I Josvaboken fortelles det: "Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan, mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan" (Josv 3,15-17). Reflekser av denne teksten ser vi også hos Knudsen.    I Knudsens dåpssalme flyttes vi ved dåpens sakrament inn i den hellige historie. Vi er blant dem som reddes ved hjelp av Noas ark. Vi unnslipper Farao ved å gå gjennom Sivsjøen og med Guds folk krysser vi Jordan og kommer inn i Kanaan, inn i kirken: "Kanaans hellige frukt skal vi nyte: Vin skal vi skjenke og brød skap vi bryte. Halleluja Halleluja." I Knudsens salme blir Skriftensfrelseshistorie, dåpens sakrament og vi som er kirken, holdt sammen i en enhet.

Dette er  ”Veien fra døden til livet i dåpen”, skriver Knudsen.  Hos apostelen heter det: ”For vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal vi vandre i et nytt liv.” (Rom 6, 4).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt