Asbjørn E. Lund

35

To 'ensidigheter' kan gjensidig belyse hverandre

En viktig side i vår erkjennelse, er hvorfor det finnes noe fremfor ingenting. Hva skyldes virkeligheten dypest sett? Det er bare to mulige hovedårsaker: Enten skyldes den en bevissthet/et sinn (mind) eller den har sin opprinnelse i materie (matter). Noen mellomting kan vanskelig forefinnes. Siden universet har en begynnelse, må det ha en årsak utenfor seg selv. Noe kan ikke bli til av ingenting. Her skjer det en (ulik) kamp om folks tilslutning, der vitenskap, som får tilført all støtte til forskning ut fra materielle årsaker, benyttes av for hva det er verdt for å diskriminere intelligent design (ID), f.eks. i Bonkowskis siste innlegg. Sett i lys av at det bare finnes to hovedmuligheter, så er det to konkurrerende hoved-ideologier. Ut fra det premisset kan eliminasjonsmetoden benyttes. Det gjelder da logisk at om den ene er feil, er den andre rett, gitt at ingen mellomform finnes. At det ikke går inn hos evolusjonister at det ikke er oppgaven til en teori som begrunner sine konklusjoner ut fra funn i naturen, å uttale seg om egenskapene hos en designer -tror jeg benyttes som maktmiddel. De hevder jo selv å vite svaret. At metodologisk naturalisme passer som hånd i hanske med filosofisk naturalisme, får derimot passere uhindret.

Publisert: 11. apr 2020

Svar på innlegget her

Det er visst grunn til å minne om den ulike konkurransen ut fra økonomiske bevilgninger, når Bonkowski etterlyser flere "egenproduserte svar på  hypotesene fra ID". Forskning om opprinnelsen kan imidlertid ikke drives empirisk, da man ikke kan gjenskape historien og mye av den er gått tapt, f.eks. bløtdelsvev. En må heller slutte seg til den beste forklaring, ut fra effektene som vitenskapen forsker på. Vitenskap er saklig sett en leting etter årsaker. Om en vil finne de beste forklaringene, kan man ikke på forhånd utelate noen som ikke aktuelle. Det er noe politi-etterforskere blir innprentet. At man ikke KAN komme frem til annet enn naturlige lover og prosesser når det er alt som er tillatt, reflekter ikke så mange over.

Ut fra en slik bakgrunn, er det visse ideelle fordringer som må vike: Det gjelder å velge sine kamper, og forsøke holde seg til hovedsakene i spørsmålet, for mitt vedkommende. Om ikke er det altfor lett å skli ut til siden i uinteressante, lite virkelighetsnære spørsmål -slik jeg føler vi er i ferd med her. DET ønsker jeg ikke bruke resten av livet til. Jeg har heldigvis andre ting å bruket livet på når pandemien en gang går over, om jeg fortsatt er i live. Selv om jeg i prinsippet anerkjenner din etterlysning av balanse i mine innlegg, tenker jeg at det er for å få mer balanse at vi har diskusjoner: For å få virkeligheten belyst ut fra ulike vinklinger.

En grunn til at "Bare deler av vitenskapelige journaler,kritikker og motsvar,blir gjengitt," kan være så enkelt som at det er i forhold til det, man har funnet flest moteksempler. Siden det også var midt i påsken du kom med ditt innlegg, ønsker jeg i enda større grad å begrense detaljkommentarer og holde meg til rimelig store linjer. Jeg er enig i at det "skal stilles kritiske spørsmål til vitenskapen,men det bør gjøres på en inntelektuell ærlig måte." Så strides begge sider hvem som er flinkest/dårligst i så måte. F.eks. at noen gener "anses .. å ha oppstått fra ikke-kodende DNA" er ikke noe argument mot ID. Om det er tilfelle, belyser det hvilket ikke-utforsket potensiale som ligger i 'ikke-kodende DNA' For øvrig er ikke 'anses å ha oppstått' vanligvis noen solid vitenskapelig ordbruk.

For å starte med slutten av det du skriver:

Du hevder bl.a. at: "En vitenskapelig teori må være testbar og basert på observerbare bevis."

ID's sak er grunnlagt på empiriske bevis: Kompleks, spesifikk informasjon i cellens DNA, samt i form av integrerte nettverk og komplekse informassjons-systemer innenfor cellen, er slike kjennetegn. Andre kjennetegn er f.eks. fininnstillingen i naturen. Siden vitenskap vanligvis betegnes som en aktivitet i hvilken en utvikler teorier for å forklare observasjoner i naturen, så skulle den empiriske observasjons-basisen være i orden for ID sitt vedkommende.

ID-advokater benytter etablerte vitenskapelige metoder: ID følger to separate metoder for å resonnere vitenskapelig. Begge metodene etablerer kriterier for når observerte kjennetegn støtter en hypotese. Den ene er metoden om multiple-konkurrerende hypoteser. Det er en standard metode i flere vel-etablerte vitenskapelige disipliner. I tillegg er det etablert en metode beskrevet i 'The Design Inference' m.fl. bøker av W. Dembski. Dette er en rigorøs, systematisk, bevisbasert metode for å oppdage effektene av intelligens. (Interesserte, matematisk orienterte mennesker henvises til den, selv om jeg vet du ikke liker den :-). 

Du hevder videre at: "ID gir ingen spådommer og kan ikke granskes ved hjelp av den vitenskapelige metoden."

ID adresserer et spesifikt spørsmål i biologien: Spørsmålet som adresseres kan uttrykkes som: Hvordan oppsto kjennetegn på design i levende organismer? Evolusjonsteorien fra Darwin av, har forsøkt undertrykke disse kjennetegnene som 'illusjoner' (kun tilsynelatende design). Deres hypotese: 'Uttrykket av design i biologien kommer ikke fra aktuell design'. Denne har lenge vært betraktet som en vitenskapelig hypotese. Men hva er status på den motsatte påstanden: 'Uttrykket av design i biologien kommer fra aktuell design'. Negasjonen til en påstand, gjør den ikke til en annen type påstand. Det er bare et annet svar på samme hypotese/påstand. Hvis én av disse hypotesene er vitenskapelig, ville det være rart om ikke den andre også var det!

ID fører til vedvarende forskning: Det hevdes fra naturvitenskapelig hold at ID er vitenskapens ende. Det kan være en smule prematurt. Det åpner seg en ny vei, om en er åpen for at funksjonalitet var del av hensikten med virkemåten. Det er bare fantasien som setter grenser, for det som er mulig. Mens en tidligere avskrev DNA uten påvisbar funksjon som gamle overlevninger. Det kan motsatt hevdes at materialistisk dogme har hemmet forskingen, og gjort at den har hengt fast i utdaterte holdninger, f.eks. angående 'junk-DNA' -hvorvidt DNA kan kode for annet enn proteiner, måten mikro-RNA kan bidra til å kontrollere, regulere og overvåke protein-produksjonen etc.

Det er ikke bare ID som evt. gjentar seg: Fra evolusjonært hold savnes fortsatt en god forklaring for oppdukking av ny informasjon. Naturlig seleksjon virker bare på allerede fungerende organismer. Om ID har ført til ekstra forskning om bakterie-flagellen, så er kravet implisitt oppfylt :-) Om intelligent design defineres utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium.

Mange hevder uten videre at det ikke går an å teste gyldigheten til ID. Det er mulig, men testingen henger sammen med hvordan denne type historiske vitenskaper arbeider. ID er testbar ved å sammenlikne forklaringskraften i den, med metoder som kun søker materialistiske forklaringer. Darwin brukte denne metoden i 'Origin of Species'. At ID bedre enn sine konkurrenter kan forklare cellens komplekse informasjon og informasjonssystem, -se under, viser at den har bestått en viktig test. Testen gjelder mot vår kunnskap om årsak og virkning i verden. Årsaks-tilstrekkelige forklaringer gir bedre forklaringer enn de som ikke gir forklaring. Her brukes erfaringsbaserte kriterier i hvilke metoder en skal teste, velge eller sile ut, ut fra sin erfarte årsakskraft.

Du skrev videre: "En god vitenskapelig teori skal kunne komme med prediskjoner om hva man skal finne."

Jeg: Jeg begrenser meg til noen for-tidige prediksjoner, da ingen av oss er synske og vet hva som vil komme.

Peter D. Mitchell, en nobelprisvinner i 1978, foreslo at F0F1-ATP-syntase omdanner energi mellom elektrokemisk potensial for H+ over en biologisk membran... som er etablert av respiratoriske kjedekomplekser og kjemisk potensial for adeninukleotid [ΔG (ATP)]. Effektiviteten til energikonverteringen har imidlertid vært emne for debatt i over 50 år. I denne studien med et svært reproduserbart analytisk system ved bruk av F0F1-ATP-syntase fra termofil Bacillus, ble tilsynelatende perfekt energikonvertering observert. Mitchells prediksjon har således kvantitative bevis."

I Darwins Black Box hevder biokjemiker Michael Behe at  når en går inn og undersøker alder på genene, synes T3SS og bakterieflagellen å være omtrent samtidige. Dette kan sammenfalle med at T3SS ble dannet som en degenerert komponent av bakterie-flagellen. Det ville tatt mye lenger tid å bygge den opp, enn å rive den ned. Noen fyliogenetiske studier viser også at bakterie-flagellens gener er eldre enn T3SS genene. Dette virker til å styrke prediksjonen til ID i så måte. Et annet alternativ er at de oppsto uavhengig av hverandre, igjen siden intelligente agenter har mulighet til å kombinere modulære elementer og sub-systemer. Det ville gi en prediksjon om at genene er mer uensartet, enn i de første to tilfellene.

Endring av en kroppsplan, for eksempel fra en svamp eller en orm, til en annen plan, slik som fisk, krever mange dramatiske endringer for å bli gjennomført, på en gang. Denne konklusjonen fører direkte til en forventning ut fra ID-synspunkter, om at nye kropps- planer hos phyla (dyrerekker) plutselig skal vises i fossilregisteret, uten en sammenhengende serie av mellomprodukter, som fører tilbake til stammen av et evolusjonært tre. Og dette er hva vi finner. Prediksjonen passer perfekt mønsteret sett i den kambriske eksplosjonen -her, og i senere plutselige opptredener av nye arkitekturer . Denne sømløse integrasjonen av design teori, utviklingsnettverk, og fossiler er bare mulig innenfor et ID-rammeverk.

Neo-Darwinismen, på sin side, har en lang historie med unøyaktige prediksjoner. Se f.eks. Problem 10 her  om vestigale organer og 'søppel-DNA' -her

Du: "Skal du ta Lynch til inntekt for ditt syn får du ta med alt":

Jeg: Som jeg innledet med, vil en totalpresentasjon bli for utsvevende, og dessuten gå utover max-rammene som settes i VD. Men jeg kan i det minste ta med flg: Situasjonen vokser eksponentielt til det verre, dersom bare to uavhengige endringer er nødvendig for det Behe i boken kaller, en mini-Irreduserbar Kompleks (mIK) -funksjon, for eksempel en disulfid-binding. Her er hva han skrev i 'Darwin Devolves', kap. 9, "Revenge of Principle of Comparative Difficulty": Da Michael Lynch reagerte på David Snoke og meg, skrev han at ved å benytte forutsetningene for sin optimistisk modell, "kan adaptive multiresidue-funksjoner utvikle seg på tidsskalaer på en million år (eller mye mindre)." Ok, mye mindre - la oss si hundre tusen år. Men som Richard Lenskis eksperimentelle arbeid viser så tydelig, utvikler gunstige, men skadelige mutasjoner seg på en tidsskala av uker. De er minst en million ganger raskere enn de enkleste mIK-funksjoner utvikler seg for den raskeste ruten forespeilet. For å sette det i perspektiv, er skadelige mutasjoner lik pakker levert over landet  med Bring. Mutasjoner for å konstruere mIK-funksjoner, er som pakker levert av skilpadder. Fra min side er det et poeng på påpeke ulike forutsetninger hos Lynch og Behe, som i det minste delvis påvirker resultatet. 

-I den virkelige verden vil eventuelt mulige fordelaktige, nedbrytende mutasjoner tre raskt i kraft for å lette ethvert selektivt trykk på en organisme - æoner av tid før den første multi-residente-funksjon selv vises på scenen. Resultatet er at hver nedbrytende forandring og hver skadelig enkelt-trinns mutasjon ville bli testet flere ganger som en løsning, eller som en del av en løsning, til hvilket selektivt trykk en art var overfor, og hvis den var nyttig, ville det spre seg for fiksering godt før en gunstig multi-residens-funksjon selv viste seg . Hvor darwinistiske prosesser dominerer, ville det biologiske landskapet forventes å være fullt av ødelagte, men hjelpsomme gener, skadede, men likevel fordelaktige systemer, nedbrutte organismer-på-krykker, lenge før noe fancy maskineri fantes og var tilgjengelige.

Ang. 'stillasproteinene': Slike proteiner som tenkes benyttet for å knytte fremtidige proteiner til eksisterende maskineri, forutsetter klart fremsyn og hensiktsmessighet, noe som naturlig seleksjon ikke hevdes å ha.

Ja, jeg spurte om ulike måter gener kan forandre sitt uttrykk på, var for å få en eksperts forklaring på det sinnrike systemet som fungerer ved sammensetning av koder, til nye fungerende proteiner. Grunnen var at leserne kunne få denne komplekse prosessen vinklet fra en materialistisk forklaring. I stedet får jeg igjen henvise til Darwin Doubt -her. Her fremgår bl.a. at mekanismen med 'skuffing av gener'  ikke kan danne nye protein-foldinger, som behøves for å danne nye kropps-former. Enten er eksonet stort nok til at det allerede koder for en protein-folding, eller så må flere eksoner kombineres for å danne en stabil protein-fold. I det siste tilfellet, dukker det opp f.eks. problemet som kalles motsatt side-kjede interaksjon, som vi skal se vil hindre protein-fold dannelse.

Prinsippet om komparativ vanskelighet, sier at om man feiler i å forklare små problemer, så kan man heller ikke forvente å forklare de store spørsmålene i livet. For evolusjonsteoriens del, innebærer det at kravet om at evolusjon fant opp proteiner, celletyper, organer, og livsformer bare er vitenskapelig legitimt, dersom vi vet at evolusjon KAN finne opp slike ting. I 2007 ga evolusjonær-biolog Eugene Koonin, kjent biolog fra National Center for Biotechnology Information i Maryland, vitenskapsfolk på sitt område ett dobbelt sjokk. Det første var hans ærlige erkjennelse av at opprinnelsen til den første cellen, som bar genetiske instruksjoner for å danne proteiner, er ett puslespill som beseirer konvensjonell, evolusjonær tenkning."(1) Det er mer enn naturlig seleksjon og mutasjoner involvert i dannelsen av denne genetisk nærheten. Etter oppdagelser i epigenetikken, er det f.eks. ikke 'bare' genets DNA, men også dens plassering som bestemmer dens funksjon. I følge Behe skal det noe mer enn tilfeldige mutasjoner, genetisk drift og naturlig uvalg til, og dette 'noe mer' er Input fra en designende intelligens.

Referanse: 1. E.V.Koonin, "The Cosmological Model of Eternal Inflation and the Transition from Chance to Biological Evolution in the History of Life," Biology Direct 2 (2007): 15

For at leserne evt. kan avgjøre hvilket syn som i hovedsak samsvarer best med virkeligheten, tar jeg med noen eks. på: EPIGENETIKK og betydning av PLASSERING. Påstand: Epigenetisk/kontekstuell informasjon spiller en avgjørende rolle i dannelse/sammensetning av dyr. Eksempler som påviser at arv/endring av kroppsform avhenger av mer enn gener gjelder f.eks. Mønstre i cytos-kjellettet, der plassering avgjør- en form for kritisk informasjon. Hvordan: 1. Arrangering og plassering av ione-kanaler kan påvirke dyrets utvikling. 2. Plassering av sukkermolekyler på cellemembran spiller kritisk rolle i funksjonen de har. 3. Spesifikk lokasjon og fordeling av mål-punkter på celle-membran avgjør funksjonen.

Cellemembranens målområder spiller en avgjørende rolle i utviklingen av embryoet, ved å tiltrekke molekyler til spesifikke plasser på indre celleoverflate. Når mange proteiner folder seg ulikt etter hvor de befinner seg i cellulær kontekst, så viser det kontekst-avhengig informasjon.

Genprodukter forsyner nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelser for utvikling av 3-dim struktur for celler, organer og kroppsplaner. Derfor blir neo-Darwinisme er utilstrekkelig for å forklare dannelse av nye kropp-former. Darwinismen gir 'survival of the fittest', men ikke 'origin of the fittest'. Darwin har ikke klart å gi forklaring på opphav til artene.


dGRNs (development Gen Regulatory Networks): En annen linje i utviklings biologi har åpenbart en relatert utfordring til den kreative kraften i den Neo-Darwinske (ND) mekanismen. Utviklingsbiologer har oppdaget at proteiner og RNA-er, som trengs for utvikling av kropps-utformingen til dyr, overfører signaler som influerer måten celler utvikler og differensieres. Disse signal-molekylene influerer hverandre til å danne nettverk av koordinert interaksjon (sml integrerte kretser på et kretskort). For eks. avhenger utskilling av signal-molekyl av når et signal mottas fra et annet molekyl. Og så påvirker det overføringen av enda flere, som alle er koordinerte og integrerte for å utførte spesifikke tids-kritiske funksjoner. Det å danne en ny type kropp krever ikke bare gener og proteiner, men nye dGRNs. Men en kan ikke lage nye dGRNs uten å endre eksisterende.

Skulle det være slik du hevder, "at organismer som har  mistet genetisk informasjon.Får denne tilbake når  miljøet forandres tilbake til utgangspunktet ,og organismen en fordel i dette  miljøet", så kan vel vanskelig det skyldes annet enn epigenetisk arv, som beskrevet ovenfor. At det gir "organismen en fordel i dette  miljøet" blir så en effekt av mikro-evolusjon. Knapt noen benekter at det forekommer. Det er hva som kreves for at det arves, og bevares i populasjon det har vært forsket på og stått strid om.

Etter mitt syn er det en god egenskap, å skille mellom sak og person. Det har ikke vært hevdet av meg eller andre at Koonin har vært ID-tilhenger, men som nevnt i innledningen, hevder han syn på tvers av Neo-Darwinismen (ND), vil det ikke være underlig om ID fester seg ved det. Det sier noe om omfanget av tvilen som er reist på dette området at så mange ledende biologer og palentologer stilt spørsmål ved tilstrekkeligheten til mekanismer ved neo-darwinismen og om opprinnelse til nye arter ut fra gen-mutasjoner spesielt: Gerry Webster og Brian Goodwin, Günter Theissen, Marc Kirschner, Jhn Gerhart, Jeffey Schwartz, Douglas Erwin, Eric Davidson, Eugene Koonin, Simon Conway Morris, Robert Carroll, Gunter Wagner, Henz-Algert Beker og Wolf-Eckhart Lönnig, Stuart Newman og Gerd Müller, Stuart Kaufmann, Peter Stadler, Heinz Saedler, James Valentine, Giuseppe Sermonti, James Shapiro og Michael Lynch.. De som hevder at det bare er en liten håndfull fanatikere som utfordrer neo-darwinismen må nok utvide synsfeltet noe. Se mer i tabellen og siste avsnitt her

Jeg skal i fremtiden forsøke møte deg litt i din kritikk,bl.a. henvise mer direkte til primærkilder der jeg har dem,  men likevel  vil jeg forsøke holde meg mest mulig til de større spørsmålene. Til tross for en vektlegging av kritisk vurdering i nye fagplaner i skolen, slipper ikke andre syn, enn det ikke-vitenskapsbaserte synet om at alt må forklares ut fra materielle årsaker, til i skolens fagplaner. Det er noe av det jeg ønsker gjøre enkelte lærere og elever kritiske til biologi-fagets ensidighet, oppmerksomme på. En kan få et mer sammensatt og korrekt bilde av å la to 'ensidigheter' belyse hverandre. Så får leserne avgjøre for sin del hva de ønsker å bevare fra hver av delene: I hvilken grad de går an å kombinere, evt. om en del i hovedsak må droppes i forståelsen av hvordan virkeligheten oppsto og utviklet seg. Om alt skulle bero på materielle årsaker, kan en ikke stole på noe en kommer fram til, inklusive tanken om at opphavet til alt skyldes materie.

Fortsatt god påske til deg.


3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere