Verdidebatt

Krle-faget i fagfornyelsen

Skolens allmenndannende oppdrag kan ikke tilfredsstille alle særinteresser fra ulike miljøer. Også derfor må skolen gå til kjernen i fagområdene for at elevene skal gå ut med en forståelse av hva religion er, har vært, kan være, påvirkes av og påvirker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette er i hovedsak en kommentar til professor Helje Kringlebotn Sødal (UiA) og Bibelskapets uttalte skepsis til krle-faget i ny læreplan.

Sødal er redd for at Jesus og Muhammed faller ut av faget i den nye læreplanen og at tekster, historier og tradisjoner om avgjørende elementer i store religioner, og religioner i det hele tatt, faller ut av faget.

Alle som jobber i skole har for lengst fått med seg at den nye læreplanen, fagfornyelsen, som innføres fra august i år, ikke tilbyr en liste med kunnskap som elevene skal lære seg. Noe av ideen med fagfornyelsen er å begrense antall mål for å ha fokus på en faktisk «forståelse» gjennom det som omtales som dybdelæring og tverrfaglighet. Tidligere har det vært mange mål i læreplanene og deler av innholdet har blitt et pliktløp der elevene ikke har hatt mulighet til å bygge forståelse og kompetanse i hva man har jobbet med. I religionsdelen av krle-faget vil eksempelvis forståelse av hva religion er, opphavet til og utviklingen av denne, samt religioners møte med og rolle i samfunnet være sentralt. Dette kommer fram i læreplanens ulike deler og ikke minst kompetansemålene i faget. Sødal er kritisk til sider ved fagfornyelsen. Hun er usikker på om læreplanen er i tråd med opplæringsloven og kravet om at ca. 50% av innholdet skal omhandle kristendommen. Kristendommen er i fagfornyelsen fortsatt den fremtredende religionen. Det ser vi når vi leser om formålet med opplæringen, opplæringens verdigrunnlag, kompetansemålene og i avsnittet «fagets relevans og sentrale verdier». Det er ingenting som tilsier at kristendommen ikke skal ha 50% av faget.

I tillegg til bekymringen for at Jesus og Muhammed kan falle ut av faget, savner Sødal Jahve og Moses i læreplanen. Dersom alle navn av betydning for en religion skulle blitt listet opp i en læreplan, ville det blitt en lang læreplan og et like langt tilbakeskritt for skolen. Det er ingenting i fagfornyelsen som hindrer Jahve og Moses i opplæringen. Både i etikk- og religionsdelen kan det være både nødvendig og hensiktsmessig å ta for seg de to, men det kan også være andre som på gitte tidspunkt er mer hensiktsmessig å trekke fram, og som kan egne seg bedre til å bygge forståelsen til elevene om etisk bevissthet og om hvorfra en religion kom. Dette perspektivet er det viktig å ha.

Bibelselskapet har uttrykt skepsis til det de mener er en nedtoning av hellige tekster i læreplanen. I kjerneelementene i faget kommer det tydelig frem at det skal jobbes med hvordan religioner «inngår i historiske prosesser, henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv». Elevenes forståelse av religioner skal «utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer, definisjonsmakt». Her, og andre steder i læreplanen, inviteres det til arbeid med hellige tekster, og skal man forstå en religion kommer man ikke utenom tekstene. En akademisk utdannet lærer forstår dette, og det er også utgangspunktet i fagfornyelsen. Tilliten til læreren som fagperson løftes opp.

Det kan vanskelig gjøres å opparbeide en like god kunnskap og forståelse for alle religioner, livssyn, etiske tenkemåter og dilemmaer. Derfor snakker man om «dybdelæring». Gjennom dybdelæringen opparbeides en forståelse for fenomenet og derigjennom legges grunnlaget for å overføre kunnskap og ferdigheter fra et område til et annet. Med en god forståelse for én religions opphav, utvikling, tekster osv. er det lettere å sette seg inn i og forstå andre religioner. Vi ser det samme hos professorer som har sine mer og mindre smale felt som spesialområder, men allikevel kan uttale seg nokså grundig om andre områder i faget sitt. Selvsagt på et annet nivå enn hva vi snakker om i fagfornyelsen, men prinsippet er det samme.

Nå er jeg skoleleder. Tidligere var jeg blant annet krle-lærer. Jeg personlig likte godt å undervise om ortodoks og katolsk kristendom og forskjellene mellom disse, og andre kirkesamfunn. Etter hvert så jeg at midt oppi alt hva elevene skulle lære, ble det nokså meningsløst å terpe forskjellen på om det var en katolsk, eller ortodoks prest som kunne være gift før, eller etter at han ble ordinert.

Fagfornyelsen har også noe annet særegent ved seg. Den legger stor vekt på profesjonsfellesskapet ute i skolene. Der gjøres det nå et grundig forarbeid til å sette i gang med fagfornyelsen. Lærere drøfter og diskuterer kjernen i fagene og hvordan man kan bygge elevenes kompetanse best mulig. Sødal mener planen er for vanskelig for elever og lærere. Jeg har større tillitt til lærerne, og større ambisjoner for elevene og skolen som sådan. Lærerne er høyt utdannede og elevene vil i større grad få ut sitt potensial med fagfornyelsen enn tidligere læreplaner.

Fagfornyelsen skaper engasjement og motivasjon i skolen. Den legger an til elevens egen utforsking, opplevelse og erfaring av de deler av virkeligheten de skal bygge kompetanse innenfor. Det vil alltid være ulike interesser fra fagmiljøer og andre miljøer om hva som bør sikres av innhold i skolen. Skolens allmenndannende oppdrag kan ikke tilfredsstille alle særinteresser fra ulike miljøer. Også derfor må skolen gå til kjernen i fagområdene for at elevene skal gå ut med en forståelse av hva religion er, har vært, kan være, påvirkes av, påvirker osv.

Avdelingsleder Håvard R. Skarre

(mastergrad i musikkvitenskap og mellomfag i kristendom fra UiO)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt