Verdidebatt

Mangfoldig korona-dugnad

Dagen etter at regjeringen 12. mars annonserte de omfattende tiltakene for å bekjempe koronaviruset og manet til nasjonal dugnad, var Hege Storhaug i HRS ute med skremselspropaganda om at dette ville neppe Norges innvandrerbefolkning være med på, - for dugnadsånd, det var en gammel norsk tradisjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg visste at hun tok feil, så jeg tenkte at det var ikke noe poeng å gi utspillet noen oppmerksomhet.

Til og med før myndighetene gikk ut med de alvorlige tiltakene, var de muslimske paraplyorganisasjonenen, Islamsk råd Norge (IRN) og Muslimsk dialognettverk (MDN), ute med retningslinjer til sine medlemmer. De var til og med mer omfattende enn det myndighetene så langt hadde gått ut med, men basert på utspillene fra Dag Jacobsen, sjef for medisinsk intensivavdeling på Ullevål sykehus. I tiden etter har både IRN og MDN laget informasjonsvideoer på ulike språk.

Nå, noen uker senere, har vi vært vitne til en helt fantastisk frivillig innsats. Og i motsetning til Storhaugs spådommer, så har personer med innvandrerbakgrunn utmerket seg i den nasjonale dugnaden. En av de største og mest aktive dugnad-gruppene på Facebook, heter Nasjonal Dugnad, og er faktisk administrert av kun personer med innvandrerbakgrunn.

Sikh-tempelet på Alnabru har vært base for en omfattende middagsproduksjon, som doneres til Fattighuset i Oslo. Alt gjort helt på frivillig basis. Og flere restauranter og gatekjøkken har kostnadsfritt kjørt ut mat til vanskeligstilte som sitter i karantene. Organisasjonen Imdad har kjørt ut gratis pizzaer til helsepersonell på sykehusene.

Mange fikk med seg kjøpmannen Waqas Mir fra Grønland som donerte to store partier med engangshansker.

Lege Wasim Zahid har med sine youtube-videoer tilgjengeliggjort informasjon om korona på en lettfattelig og pedagogisk måte, også på språkene urdu og somali. Videoene får en enorm rekkevidde, og har titusener av visninger. Minoritetsnorske organisasjoner over hele landet har stått på knallhardt for å spre informasjon og hjelp til personer med minoritetsspråklig bakgrunn.

Når noen etterlyser hjelp til handling eller andre ting, er det alltid noen med minoritetsnorsk bakgrunn som også melder seg. Det ser man også på Finn, at det er mangfold blant de som melder seg til koronahjelp.

Hvis ikke dette er dugnadsånd, så vet jammen ikke jeg. Dugnad er selvfølgelig ikke noe unikt norsk. Å stille opp for hverandre i kriser, er noe man gjør over hele verden. Ofte enda mer i land med svake statsstrukturer, som mange i innvandrerbefolkningen kommer fra.

Det burde egentlig ikke være nødvendig å skrive dette, men så kommer det utspill fra samfunnsdebattanter som Kjetil Rolness, som midt i koronakrisen hevder at det er parallellsamfunn i Norge, fordi en lokalpolitiker etterlyser mer informasjon til den norsksomaliske befolkningen og er bekymret for at ikke alle har fått med seg myndighetenes tiltak.

Ingen av eksemplene jeg viser til er tegn på noe parallellsamfunn. At det nå pågår en åpen, offentlig debatt blant norsksomaliere om korona og tilgang på informasjon, er tvert imot det stikk motsatte av parallellsamfunn.

Og om Rolness og hans følgere ikke synes eksemplene jeg viser til er nok, så kan jeg vise til rapporten fra Oslo-politiet (2016) som konkluderer med at det ikke finnes parallellsamfunn i Oslo, byen det bor desidert flest med innvandrerbakgrunn.


Når det etterlyses mer informasjon på ulike språk, blir det raskt mistolket som et tegn på mislykket integrering. Det er det altså ikke. Å kunne ha tilgang til nyheter om det norske samfunnet og viktig informasjon på eget språk, gjør veien til det norske språket raskere. Da har man større forutsetning for å klare å følge med på vanlige nyhetssendinger, og man vil kunne ha aktuelle temaer å kunne diskutere på norsk med kollegaer, naboer og venner.

Derfor har Minotenk i mange år etterlyst minoritetsspråklige nyhetsendinger fra NRK. Det er ikke for at innvandrere skal slippe å lære seg norsk, men tvert imot for at integreringen skal gå raskere. Inntil 1997 hadde NRK egne sendinger på tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Lytteroppslutningen var enestående i de målgruppene sendingene henvendte seg til. I dag hadde vi i første rekke hatt behov for sendinger på somali og arabisk.

Kunnskaps- og integreringsministerer Guri Melby (V) har kommet på banen, og gitt totalt 6,6 millioner til seks organisasjoner – alle først og fremst forankret i majoritetsbefolkningen. Jeg håper virkelig et kriterium for støtten er at det inngås samarbeid med organisasjoner med lokal minoritetsspråklig forankring. Ellers er dette et helt meningsløst tiltak! Melby sier at hun ønsker å invitere ressurspersoner til en samtale om denne problematikken i påskeuken. Det er veldig bra, og jeg håper hun umiddelbart tar en telefon til ildsjelene i LIN, Mosaic, Bydelsmødrene, Mangfoldshuset på Søndre Nordstrand, Papillon i Bergen, Fakkeltog og andre grasrotorganisasjoner som allerede har satt i gang masse viktig informasjons- og hjelpearbeid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt