Verdidebatt

Hva er Intelligent Design?

Det har vært noen artikler på VD om Intelligent Design. Det synes å være et behov for å definere noe av det Intelligent Design står for rent vitenskapelig. Dette desto mer siden alternativet, nemlig en naturalistisk og materialistisk forståelse av livet, ikke synes å være i overensstemmelse med kristen tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er naturlig å stille dette spørsmålet etter innlegget fra forsker Morten Andreassen nylig. I vår kultur er Naturalismen/ Materialismen (Nat/Mat) de rådende syn på naturvitenskapen. Skal vi forstå naturvitenskapen bør vi helst ha kjennskap til hvilke årsaksmekanismer den har. Nat/Mat regner kun med to årsaksmekanismer:

1. Tilfeldige reaksjoner mellom universets energi og dets masse

2. Slik at disse reaksjoner følger naturens lover.

Dette forkortes i engelsk litteratur ofte til ”Chance and Necesssity.”

Nat/Mat fornekter at det finnes en Gud i vårt fysiske univers. Dette kalles ontologisk eller filosofisk Nat/Mat.

Nå er naturens lover ikke i stand til å skape noe nytt. Naturlover beskriver det som allerede eksisterer. Det fører til at tilfeldighet blir den store skaperkraft i følge rådende konsensus. Da blir det nærliggende å stille spørsmålet: Er naturens tilfeldighet i stand til å forklare alle forhold i vår virkelighet - i skaperverket? Ja, mener naturalister, materialister og ateister.  Du som leser dette og er forelder eller besteforelder bør vite at det er det som dine barn og barnebarn lærer på skolen.

Tilhengere av Intelligent Design stiller spørsmålet: Er det forhold i vår virkelighet som Nat/Mat ikke synes å kunne gi en tilfredsstillende forklaring på, og hvor en intelligent årsak er en bedre forklaring? Finnes det spor i naturen som bare et intellekt kan etterlate seg?

Vi kan dele Nat/Mat i to hoveddeler: 1. Empirisk vitenskap og 2. Opprinnelses- vitenskap.

Empirisk vitenskap bygger på erkjennelse oppnådd ved gjentatte eksperimenter. Opprinnelses vitenskap handler om engangsfenomener som ikke kan gjentas på samme måte som empirisk vitenskap. I dag vet vi at universet ikke er evig, og at det har en begynnelse en gang i fjern fortid. Universets opprinnelse er et engangs fenomen, og kan ikke gjentas. Vi kan derfor ikke vite noe empirisk om universets opprinnelse. Derfor bestemmes vårt syn på universets opprinnelse av det verdenbilde vi har. Da må vi gjøre et valg, og det er bare to valgmuligheter: Enten må vi mene at universet har blitt til av seg selv, eller universet er et resultat av en mektig intelligent skaperkraft. Flere valg har vi ikke. Jeg har personlig valgt å tro at en allmektig Gud er universets skaper. Det er faktisk skapt av ingenting.

Når jeg bruker uttrykket «intelligent» skaperkraft kommer det av at vårt univers er karakterisert av det som heter «The fine-tuning of the Universe». Det er en stor mengde tall størrelser i form av naturkonstanter som må ha eksakt den størrelse de har for at universet kunne bli til og at det fortsatt eksisterer. Både universets opprinnelse og dets fininnstilling gir naturalister og ateister sterk hodepine, for de forstår nok innerst inne at den mest nærliggende forklaring er guddommelig skapelse. For å sitere Hawking: Å regne med Gud fører til sammenbrudd av vitenskapen. Men Hawking tok feil: Å regne med Gud er ateismens sammenbrudd. Det er ikke vitenskapens sammenbrudd.

Hva vet vi om livets opprinnelse? Det doseres i skolesystemet at liv har blitt til av seg selv. Men leseren bør vite at det finnes det overhodet ingen indikasjoner på. I mer enn 60 år har tusenvis av de klokeste hoder forsket for å lage liv i laboratoriet – uten å lykkes. Det er nok milliarder av dollars som har blitt brukt. Skal vi forstå livet, må vi forstå hva det består av. Liv består av proteiner, nukleinsyrer, karbohydrater og lipider. Men ingen av disse substanser  kunne bli til av seg selv på den primitive jord, før liv fantes. Så Nat/Mat har ingen som helst forklaring på hvordan livets byggesteiner kunne bli til. Moderne forsknings resultater har ført til at noen forskere innen dette feltet har måttet trekke tilbake egne publikasjoner, siden deres antagelser om abiogenese har vist seg å være uriktige. På spørsmålet: Hva er den beste forklaringen på livets opprinnelse, synes det beste svaret å være en intelligent årsak. Når vi mennesker lager noe så er det alltid for en hensikt. Det gjelder en binders, en PC, et hus og en jumbojet. Disse tingene blir ikke til av seg selv. De er et resultat av planlegging og detaljert gjennomtenkning av hele prosessen.  Å lage noe nytt krever å være forutseende. Alle produksjonsledd må være gjennomtenkt på forhånd. Det gjelder også livet.

Det første liv måtte være en celle. Selv den enkleste celle vi kjenner til, er langt mer kompleks og komplisert enn noe vi mennesker noensinne har laget. Selv membranen som omgir cellen er så ufattelig kompleks at Nat/Mat ikke kan tilby en rasjonell forklaring på hvordan den kan ha blitt til. Enhver celle har et celleskjelett bygd opp av fibre. Disse fibrene er dynamiske, de bygges opp og brytes ned hele tiden. Dette må styres av et informasjons system. For at den første celle skulle føre til videre liv, måtte den kunne dele seg. Men celledeling er en så avansert og sofistikert prosess at den kan aldri være et resultat av blind tilfeldighet. Det er bare umulig. Noe/noen må ha fungert som en arkitekt eller konstruktør for slike innviklede systemer. Igjen står vi overfor et valg: Enten er livet oppstått ved tilfeldighet – eller det er et resultat av en intelligent skaperkraft.  Når tusenvis av de klokeste hoder med all know-how, alt utstyr og de beste fasiliteter ikke klarer å lage liv i løpet av 60-65 år, så velger jeg å mene at «den beste forklaringen» er en intelligent skaperkraft. Derfor har jeg ingen intelligente problemer med å tro at det bare er Gud som kan skape liv.

Så litt om livets utvikling og mangfold. Men først må jeg si hva som er forskjellen på liv og ikke-liv. Liv inneholder DNA som er cellens informasjonssentral. Ikke-liv har ikke DNA. Liv forutsetter DNA, og all den informasjon som livet trenger for sitt stoffskifte, sin metabolisme.  Noe høyere opp skrev jeg at DNAs byggesteiner, karbohydrater og nukleinsyrer, ikke kunne bli til av seg selv. Det betyr at Nat/Mat har ingen forklaring på  hvordan DNA kunne bli til. Kan man ikke forklare DNAs opprinnelse, kan man heller ikke forklare livets opprinnelse. Livets opprinnelse forutsetter DNA.

Det er enda et problem ved DNA som Nat/Mat ikke kan forklare: Hvor kommer DNAs spesifiserte og livsnødvendige informasjon fra? Hvordan kan en rekkefølge av noen kjemiske forbindelser inneholde målrettet og livsnødvendig informasjon?  Nå vet enhver av oss at informasjon- uansett type – er det bare en intelligens som kan lage. Det finnes ingen form for informasjon som har blitt til ved tilfeldighet. (Les gjerne de to siste setningene en gang til, og ikke for fort). All informasjon krever en intelligent kilde.

Derfor konkluderer jeg med at informasjonen i DNA krever en intelligens. DNAs spesifiserte, målrettede og detaljerte informasjon forutsetter en intelligent kilde. Det ser ut til at herr Morten Andreassen er av den overbevisning at slik informasjon kan bli til ved tilfeldighet. Det tar jeg mer som utrykk for hans verdenbilde enn som faktabasert vitenskap.

Vi har alle hørt om gener. En vanlig oppfatning av et gen er at det er oppskriften til et protein. Menneskets DNA har ca. 22.000 gener. Jeg kjøpte en ledende textbook om genetikk for å lese om hvordan det første gen ble til, men the textbook hadde ikke ett eneste ord om det første gen, eller hvordan gener kan oppstå ved tilfeldighet. Det skjønner jeg veldig godt, for gener kan ikke oppstå i henhold til en Nat/Mat forklaring.

Livets mangfold beror på tilfeldige forandringer i DNA sier evolusjonen. Evolusjon skjer tilfeldig, og det er helt tilfeldig at mennesket ser ut som det gjør. I en enkelt human celle danner DNA en streng på nesten 2 meter. Den inneholder 3.2 milliarder – 3.2 milliarder- DNA nukleotider som fungerer som livets «bokstaver». Nødvendig presisering: I hver eneste celle i kroppen din er det like mye informasjon som i 4-5000 bøker. Et språk bygges opp av bokstaver som danner ord ved at sekvensene av bokstavene er korrekt. Mening dannes ved at ord følger etter hverandre på rett måte. Det kan sammenliknes med å sitte ved PCen og skrive. Man må velge de rette taster i riktig rekkefølge for å få de rette bokstaver for å danne et ord. Deretter må man lage et skille mellom ordene for å få den rette mening. Det å skrive er altså en intelligent prosess.

Evolusjonister snakket i ca. 20 år om Junk-DNA, eller søppel -DNA. Grunnen var at det er kun 2 % av DNA som koder for proteiner, og resten av DNA- 98%- ble betraktet som en følge av evolusjon over millioner av år, og var uten funksjon.  Men dette viste seg å være grunnleggende feil. Jo mer man undersøker DNA, jo mer finner man at det inneholder informasjon som er viktig for biologiske funksjoner.

DNAs informasjon er nødvendig for livet. Skal man få et nytt liv, en ny organisme, et nytt dyr, må man tilføre DNA ny informasjon. Hvis en spurv skal utvikle seg til en ny og større fugl som ikke har eksistert før, må spurven tilføres ny informasjon i DNA. Siden naturalister avviser at det finnes en intelligent skaper, må de påvise en naturalistisk årsak til denne nye informasjon. Da er mutasjoner det som byr seg fram. Mutasjoner er som en trykkfeil i DNA. Noen av DNAs bokstaver fjernes, endres eller tilføres slik at rekkefølgen av nukleotidene i DNA endres, og dermed meningen.

Jeg begynte med å snakke om årsaksmekanismer.  DE to viktigste årsaksmekanismer for makroevolusjon er mutasjoner og naturlig seleksjon. Mutasjoner omtaler jeg mer. Naturlig seleksjon virker ikke på gennivå, og kan derfor ikke skape noe nytt.  Naturlig seleksjon gjør at de svakere dyr i et kull lettere dør, og at de sterke har større sjanse for å overleve. Noen har derfor sagt « Natural selection explains the survival of the fittest, but not the arrival of the fittest». Evolusjonens svakhet er at den vanskelig kan gjøre rede for nydannelser - innovasjoner.

Kan mutasjoner forklare livets mangfold? Ja, sier Nat/Mat. Mens jeg tillater meg å være en skeptiker, ikke fordi jeg har en kristen tro, men fordi jeg ikke forstår at det er mulig rent vitenskapelig. Denne skepsisen har jeg hatt i ca. 60 år, helt fra jeg som medisinsk student lærte om alle de sykdommer og misdannelser som mutasjoner bevirker hos mennesket.

Før vi går videre er det viktig å poengtere at ordet «evolusjon» kan ha ulike betydninger. Det er viktig at man skjelner mellom mikroevolusjon og makroevolusjon. Det er ingen uenighet om at mikroevolusjon er en realitet. Den store uenigheten gjelder makroevolusjon. Hvis du går inn på nettet og slår opp Google images, så søk etter Tiktaalik. Da finner du bilder av en fisk hvor bakkroppen er tegnet i vann, mens overkroppen begynner å komme opp på land. Det skyldes at den fremre finnen hos Tiktaalik er ganske kraftig og robust. Evolusjonister har tolket denne kraftige fremre finnen som begynnelse på forlabber hos krypdyr. Den meget kjente evolusjonisten Stephen Jay Gould mente at Tiktaalik derfor var en av menneskets forløpere. Han var en stamfar for oss. Darwin sa at mange små gradvise modifikasjoner over lang tid ville kunne føre til dannelse av nye organer og organismer.

Men da må vi spørre: Hva består slike små modifikasjoner av, som skal føre til en ny art? De må bestå av proteiner, for det er proteiner som bygger opp forlabber og kropper. Da møter vi det problemet at det dannes ikke ett eneste protein hvis genet for dette proteinet ikke allerede finnes i DNA. Det blir aldri dannet ett eneste protein uten at genet først foreligger i DNA.  Denne spesifiserte informasjonen må komme først. Og som jeg har prøvd å få fram: Nat/Mat har ingen forklaring på hvordan gener kan bli til. Og for å få et dyr i vann (fisk) til å bli et dyr på land kreves en stor mengde med nye gener, hundrevis. Og gener er en helt nøyaktig oppskrift hvor hvert nukleotid - hver bokstav- må komme i rett orden. Hvis rekkefølgen av «bokstavene» ikke er riktig, så blir ikke det rette proteinet dannet.

Da kan jeg også si litt om proteinsyntese. Jeg har helt i begynnelsen skrevet at proteiner ikke kunne bli til av seg selv på den primitive prebiotiske jord. Sannsynligheten for det er ca.

10-80, så det kan vi utelukke. Biologiske proteiner dannes bare i en fabrikk som heter ribosom, og som er universets minste fabrikk, etter det jeg har forstått. Men ribosomet ligger inne i cellen, og består av ca. 50 proteiner. Så når det første protein i livet skulle dannes, så måtte ribosomet allerede eksistere. For å lage det første protein i livets historie, måtte allerede mange proteiner være til stede. Dette er et klassisk eksempel på et «Høna eller egget» problem- hva kom først, høna eller egget? Og cellen som ribosomet ligger i, består av mange hundre tusen proteiner.  Kok en kopp kaffe, og ta en pause – slik at du får med deg at dette lar seg ikke forklare hvis man utelukker en intelligent skaperkraft.

Du bør også ha kjennskap til det som jeg har valgt å kalle «livets nano-maskineri», og som jeg ønsker at folk flest skal ha kjennskap til. Hver celle i kroppen vår inneholder tusenvis – tusenvis - av motorer. En slik (Ribosomet) lager proteiner. En annen (ATP synthase) lager den energien som kroppen din trenger for å leve. Alle reaksjoner i kroppen vår krever energi.  ATP er livets energi. Du lager like mye ATP i døgnet som du veier. Veier du 60 kg, produserer du ca. 60 kg ATP. Motoren som lager ATP roterer med ca. 3000 RPM. Det er omtrent dobbelt så fort som motoren i bilen min når jeg kjører i 80-85 km/t. Men hvis du arbeider hardt og kanskje svetter, trenger du mer energi. Da roterer denne motoren fortere, helt opp til ca. 12.000 RPM.  Det er plass til mange spørsmål: Hvem så behovet for en slik motor, hvem så hvordan den kunne produseres, hvordan kan motorens rotasjonshastighet bestemmes av behovet for energi osv., osv.?

Jeg skriver litt om Kinesin også. Det er en arbeidskar som vandrer langs en fiber i celle skjelettet. Den flytter gods fra et sted i cellen til et annet sted. Da må den motta beskjed om å gå til et bestemt sted for å hente lasten sin, og likeledes få beskjed om hvor den skal leveres. Nå viser forskning at den fiberen som Kinesin vandrer langs, blir til mens han går, og leder til rett sted for avlevering. Det blir som å sette seg i bilen, og så blir veien til mens du kjører. En viktig ting: Når lasten er levert, ned brytes den fiberen som Kinesin gikk langs. Hvis den ikke ble brutt ned, ville cellen til slutt bare inneholde slike fibre, og den ville dø. En liten, men alvorlig kommentar: Hvis Kinesin ikke kan overbevise deg om at livet ikke kan forklares hvis vi utelukker intelligente årsaker, vil ingen andre argumenter kunne overbevise deg. Jeg får en assosiasjon: Gå inn på Google images igjen, og søk etter»The joint of the planthopper» så vil du se et vesen som hopper mer enn 100 ganger sin egen kroppslengde, og som har tannhjul i hofteleddet sitt. Og bli overbevist om en mektig Skaper. Tannhjul er altså selve Skaperens oppfinnelse, og ikke en tysk ingeniørs.

Da får jeg gi meg ved å skrive ferdig om mutasjoner. Bananfluen har blitt utsatt for et mutasjons bombardement. Det fører til: 1. En bananflue som ser normal ut. 2. En bananflue med misdannelser. 3. En død bananflue. Aldri en banan flue som er i ferd med å bli noe annet- ingen makroevolusjon. Professor Richard Lenski har i 25 år, svarende til 65.000 generasjoner fulgt bakterien E.coli i labben  sin ( I håp om å få Nobel prisen?) . E- coli er fortsatt E. coli, med visse modifikasjoner, men uten tegn til makroevolusjon.

Hvis mutasjoner skal føre til makroevolusjon foreligger det kun to måter:

1. Mutasjoner under graviditet. Mutasjoner sent i fosterlivet fører enten til et normalt dyr, eller et dyr med misdannelser. Skal mutasjonene føre til makroevolusjon må de komme tidlig i fosterlivet, i den perioden organene anlegges. Men slike tidlige mutasjoner er uforenlig med liv. De fører til så dramatiske forandringer at fosteret ikke lever opp.

Så da kan vi kanskje avskrive denne muligheten.

2. Den andre muligheten er mutasjoner i kjønnscellene. Det er jo kjønnscellene som bestemmer hvordan avkommet blir. Slike mutasjoner må arbeide sammen for å skape noe nytt. Jeg nevnte fisken Tiktaalik. Den har ikke lunger, så for å få lunger vil det være nødvendig med en stor mengde mutasjoner som alle arbeider sammen for å få til en lunge. Slike mutasjoner kalles koordinerte. Men da møter vi igjen et problem som synes uløselig: Den tiden det tar for å oppnå det tilstrekkelige antall slike koordinerte mutasjoner overskrider betydelig den tid som er tilgjengelig. Dette kalles gjerne «The waiting time problem». John Sanford som er genetiker (og kristen-derfor kan man ikke ta hans resultater alvorlig) har gjort beregninger som viser at selv etter 16 milliarder år – altså mer enn universets alder- vil det ikke være mulig at mennesket kan stamme fra ape.( Men hvis forskeren er ateist kan man stole på alle hans resultater og tolkninger). Da kan vi også avskrive denne muligheten.

Konklusjon: Jeg-og hver celle i kroppen min- er av den faste overbevisning at:

1. Universet er Guds skaperverk.

2. Livets opprinnelse er Guds skaperverk.

3. Livets mangfold er Guds skaperverk.

4. Jeg klarer ikke å forstå at makroevolusjon er mulig ut fra det jeg har lest  og studert om cellens fysiologi.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt