Verdidebatt

Hvordan påvirker medienes coronadekning oss?

Nyheter er selve hjørnesteinen i norske medier. Den pågående dekning av coronaviruset viser med all tydelighet dette. Det er for lengst dokumentert at folks bekymring kan ha sammenheng med nyhetsformidlingen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Min tidligere undersøkelse om mediepåvirkning utført av Kantar TNS, viser at 40 prosent i stor eller noen grad er bekymret av hva som kan skje med seg. Tretten prosent svarer i stor grad og 27 prosent svarer i noen grad. Dette er et høyt tall. Kvinner er mer bekymret enn menn, og blant personer med grunnskoleutdanning er hele 50 prosent bekymret, mens blant folk med universitetsutdannelse er denne andelen sunket til 32 prosent, slik jeg omtalte dette i boka «Når nyheter skaper engstelse».

Med bakgrunn i mitt eget datamateriale mener jeg det er liten tvil om at folks bekymring har sammenheng med nyhetsformidlingen. En ting er å studere hva folk leser, ser og hører i mediene. En helt annen sak er hvilken innvirkning dette har på den enkelte. Hendelsesnyheter knyttet til kriminalitet, ulykker, terror og krig gjør inntrykk på alle, men i særlig grad gjør de inntrykk på personer som i utgangspunktet er engstelige.

Professor Karin Wahl-Jørgensen ved School of Journalism, Cardiff University påpeker at frykt spiller en særlig avgjørende rolle i medienes dekning av utbruddet av coronavirus. Hun har helt fra de første rapporteringer begynte å sirkulere om den nye mystiske sykdommen 12. januar 2020, fulgt verdens største engelskspråklige avisers rapporteringer ved hjelp av Storbritannias LexisNexis database. Databasen som omfatter i underkant 100 aviser, viser at det er publisert 9387 saker om utbruddet. Av de 9387 artiklene nevnes ordet «frykt» eller  «redd» i 1066 av dem, ifølge det danske nettstedet forskerzonen.dk. 24. februar 2020. I oppslagene er språket «skræmmende, frygtindgydende sprog - for eksempel bruges termen 'dræbervirus' i 50 artikler», ifølge nettstedet. Karin Wahl-Jørgensen påpeker at: «..frygt spiller en særlig afgørende rolle i mediernes dækning af udbruddet af coronavirus. En artikel i den britiske avis The Telegraph er et typisk eksempel på en frygtindgydende sprogbrug. Artiklen beskriver scener i Wuhan delt på de sociale medier: Maskebærende patienter besvimer i gaderne. Hundredevis af skræmte borgere står tæt lige op og ned ad hinanden med risiko for smitte, mens de venter på at blive behandlet af læger iført ildevarslende hvide beskyttelsesdragter. En ængstelig læge skriger af fortvivlelse.Min egen forskning indikerer, at frygt spiller en særlig afgørende rolle i mediernes dækning af udbruddet af coronavirus.»

Professor i medisinsk mikrobiologi ved universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, påpeker i en ytring på nrk.no 26. februar 2020 at problemet for folk flest oppstår når myndigheter begynner å opptre hysterisk. Da tar vi etter, skriver han og fortsetter: «For vi har alle lært lite, og glemmer fort at dette har vi vært gjennom mange ganger før uten de store farene. I 2009 startet et utbrudd med svineinfluensa. Viruset spredte seg over det meste av verden, Norge inkludert. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen fortalte at 1,2 millioner kunne bli syke, og at 13.000 kunne dødd. En enorm nasjonal vaksinekampanje ble startet med «Pandemrix», som ikke var godt nok testet på forhånd. Neste 550 mennesker fikk alvorlige bivirkninger og mulige livsvarige skader, som narkolepsi. Staten har betalt over 230 millioner i erstatning til ofrene. Altså, vi har nærmest en tradisjon for å overreagere når et nytt virus kommer. Vi er historieløse og menneskelige, vi følger frykten, selv når den ikke er reell. La oss ikke gjøre den samme feilen enda en gang. La oss ikke skape unødig frykt og i verste fall en vaksine som friske folk blir syke av for resten av livet.» I et ettermiddagsoppslag på vg.no 26.2. 2020 som typisk nok har tittelen «Folkehelseinstituttet: 70 prosent kan bli corona-smittet i Norge», skriver den erfarne journalisten Sven Arne Buggeland : «100 er testet for coronasmitte i Norge, men ingen er hittil rammet. De fleste som smittes, får en mild luftveisinfeksjon. Et mindretall får lungebetennelse. Risikoen for å dø av lungesvikt utløst av viruset, antas å være under én prosent.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt