En appell på det ufødte livets vegne til Maria Bonita Igland - Feministisk leder, Sosialistisk Ungdom -

"Vi trenger en abortlov som er basert på forskning, ikke konservative forestillinger om at et foster sine rettigheter skal overkjøre kvinners rett til selvbestemmelse" 

Skriver Igland i sin nylige kronikk i Vårt Land.

Så enkelt er det altså blitt å "kvittere" ut det ufødte livets verdi.

Ferdig snakka - etter hennes oppfatning.

Igland, som er sjokkert/irritert/oppbrakt/sint over alle "konservative" (Hva nå det betyr) livsvernere, som drister seg til å mene at også ufødte barn burde være et selvstendig og beskyttet rettssubjekt.

[ https://www.vl.no/verdidebatt/krfu-setter-kvinners-autonomi-pa-spill-1.1671410 ]

Men selvbestemmelsesretten, det ufødte livets nemesis, skal fortsatt trumfe alt, og synliggjør den politiske feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen for det ufødte livet.

På denne  måten forsøker Igland, dessverre i likhet med mange andre i dette spørsmålet, nok en gang å drukne det ufødte livets verdi og barnets perspektiv, i den rettighetsorienterte og perspektivløse abortfeminismen.

I stedet ville det være mer oppløftende om Maria Bonita Igland, og andre som prinsipielt og praktisk støtter dagens abortlovgivning, eller som ønsker den ytterligere liberalisert, i stedet hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem de mulighetene som ligger i et stort nasjonalt fellesskap.

I Norge - et av verdens rikeste land.

Og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse,nød og uplanlagte og uønskede graviditeter.

I stedet oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, og deres mødre, menneskelig og materielt, og ikke en konklusjon som åpner for ulike abortmuligheter,inklusive både tvilling og senabort, uten at det ufødte barnets perspektiv og verdi i praksis knapt er drøftet.

Etter mitt skjønn representerer Maria Bonita Iglands argumenter ,først og fremst, et perspektiv som både er livsfiendtlig og uendelig trist.

Nettopp derfor mangler Norge i dag hundretusenvis av varme og produktive hender som ikke ble funnet verdige til et liv. Selv om disse tallene selvsagt også rommer mange kvinners lidelse og fortvilelse og trolig også mange menns uansvarlighet. Det tjener heller ingen å møte andre med fordømmelse over deres tidligere livsvalg.

Samtidig ; det faktum at det ikke finnes politisk flertall for en livsvernslov på Stortinger, må ikke ha som konsekvens at stillheten får råde. Spesielt ikke når ellers fornuftige ungdomspolitikere ytrer seg uklokt om abort og usant om det ufødte livets verdi.