Verdidebatt

Hvorfor person og ikke sak, Huseby?

Et snev av selvkritikk fra Åpen folkekirkes side hadde gjort seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lederen i Åpen folkekirke i Hamar, Finn Ragnvald Huseby, synes fortsatt det er rart at jeg er arg på partiet hans. Han mener jeg burde hatt andre emosjoner. Jeg synes det er rart at Huseby ikke forholder seg til hvordan Åpen folkekirkes retorikk og opptreden faktisk virker på meg og mange. Et budskap er som kjent ikke bare det som sendes, men i minst like stor grad det som oppfattes. Det hjelper lite å påstå at «ingen i ÅF tror denne kirkeforståelsen er funnet opp av oss», når det likevel er det motsatte inntrykket som fester seg. Han tar ikke opp mine argumenter, bare min tone. Person, ikke sak. Dette er en avsporing.

Muligens sperrer tonen min for forståelsen på Husebys side? Jeg kan i så fall skjønne det. Det er lett å gå i forsvar når noen blir sinte. Huseby foreslår en mildere og mer imøtekommende form, med eksempel. Men ville han og ÅF da ha forstått min reaksjon bedre? Jeg tviler på det, for da ville jeg jo skjult den.

Opplevelsen av å bli usynliggjort og nedvurdert ved at ÅFs tilraner seg eierskapet og fremstiller seg som de rette fortolkere og forkjempere for den åpne, brede kirken, er dessverre noe langt flere enn jeg sitter med. Jeg synes det hadde gjort seg om ÅF kunne vist et snev av selvinnsikt på dette punket, og aldri så lite selvkritikk til måten de framstår på.

Når det gjelder valget, så er det kampen for at staten skal overstyre kirken i spørsmålet om tid og sted, jeg særlig reagerer på. Jeg bestrider at dette er noe bedre demokrati enn andre måter å organisere valget. Men hovedargumentet mitt mot å legge kirkevalg på samme tid og sted som offentlige, er og blir religionspolitisk og moralsk. Jeg anser egentlig argumentene mot denne blandingen som selvinnlysende, og har framført dem i tidligere innlegg.

Jeg gjentar derfor bare ett, som jeg ikke nevnte sist: Kirkevalg klistret til kommunevalg er grov dobbeltkommunikasjon. Man sier ett: Kirken er fri og selvstendig. Man gjør noe annet: Skaper inntrykk av at kirkevalget er et vedheng til borgerplikten. Dette burde kirken holde seg for god for. Det er forstemmende at både ÅF og det store flertallet i (forrige) kirkemøte overser likebehandling og alminnelig anstendighet i denne saken.

Runder fra min side av denne samtalen her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt