Dagen virker til å ha blitt en pinsevenn-avis

Vebjørn Selbekk kom inn i avisen Dagen som redaktør, direkte fra den ultra-karismatiske avisen «Magasinet». Menighetene Livets ord og Oslo Kristne Senter hadde stor innflytelse i denne avisens profil og fremtoning. Det var på denne tiden at pastoren i Livets Ord, Ulf Ekman sto frem med en appell og kraft, som mange tolket som han skulle bli Skandinavias frelser og befrier. Åge Åleskjær var den nye karismatiske lederen i Norge, med Arild Edvardsens fallende popularitet, og med sin med sin påståtte lefling med katolikker og Arbeiderpartiet.

En stor vekkelse var på vei, -trodde mange. En ny tid for Norge. Man snakket om en ny reformasjon. Denne vekkelsesånden var godt forent med forherligelsen av Høyresiden, og av kapitalismen i Norge og USA, og FrP sto sterkt i disse kretser.

Redaktør Selbekk gikk selv på bibelskolen i Livets Ord, og siden den gang har han jevnlig besøkt menighetens sommerstevne, noe reportasjer i avisen har vist.

Da Finn Jarle Sæle tok over som Dagen-redaktør etter sin forgjenger, merket vi lesere tydelig at Sæle farget avisen med forherligelse av karismatiske menigheter og omstridte predikanter. Siste årene har avisen fått et enda tydeligere pinseavtrykk under den nye redaksjonen i Dagen.

Noe av stoffet som presenteres er feks; Willow Creek, Bethel Church, Hillsong, Wales, Visjon, Q42, ACTA, IMI-kirken, osv -kort sagt hele det globalistiske nettverket og  blanding trosmenigheter, dollarpredikanter og mystisisme. Dagen lever midt i denne i denne strømmen, og fremmer den, til forundring for oss gamle konservative.

Utallige intervjuer av Pinsepastorer har versert i avisen Dagen. Og Dagen legger i særdeleshet vekt på lederstyrken og nådegavene som disse pastorene mener seg å ha.

Det rare er, at skjønt avisen Dagen har en klar og utfordrende konkurrent i avisen Norge I DAG, så har de to avisen veldig lite «krig» mot hverandre. Hva skyldes det? Det skyldes, slik jeg ser det, ganske enkelt at avisene forherliger de samme verdier. Verdier som den karismatiske vekkelse, tegn under og mirakelbevegelsen, anti-homo, anti-abort, pro-Israel osv.

Så hvor gikk Dagen teologisk - midt i alle strømninger i kirkene og i verden?

I det siste har Dagen hatt gjentagende reportasjer og intervjuer med unge kvinner, som har vært, eller nylig blitt «pastorer» for pinsemenigheter, i særdeleshet. Disse, ofte unge kvinnene, forteller om pastorkallet sitt, om planene sine, om klimasynet sitt, likestillingen, og om retningen politikken og verden burde gå i.

Det er disse unge pastorer selvsagt i sin fulle rett til å gjøre og mene,- men det rare er at Dagen sine journalister har forlatt konservativ tenkning og den historiske tradisjonen i Dagen, gjennom disse ukritiske reportasje-intervjuene. Ingen bibelvers av Paulus fremmes som kritikk. Det finnes ikke snev av journalistisk kritikk mot rettet mot tematisk vinkling eller pastorenes teologi, personer som er sterke forbilder og rollemodeller.

Det andre er klimasaken og klimaprofilen.

Dagen skriver nå daglig om den truende og farlige klimakrisen, og etterlyser strenge tiltak på linje med miljøpartiene. Mye av dette strider mot konservativ tenkning, mener jeg. Avisen skriver om å «redde verden» med tiltak, gode gjerninger og en radikal og ekstrem miljøpolitikk.

Et tredje fenomen, vi har sett i det siste -er mange artikler som er tydelig imot Trump, og hans politiske profil. 

Selbekk står nå altså frem som anti-USA og Trump. Selbekk forsvarte indirekte riksrettssaken mot Trump, og han lovpriste den ikke-evangeliske Mitt Romneys sitt, etter min mening svik mot Trump. Når Selbekk nå trekker avisen mot pinsebevegelsen i disse dager, så vet han vel at dette også er tidsånden  hos pinsevenner: miljøvern, samarbeid med katolikker, anti-Trump, karismatikk og Hillsong.

Dagens nye profil bifaller stadig flere kristne retninger, men også ikke-evangeliske oppfatninger. Det er nå stadig flere  katolske og muslimske skribenter i Dagen, som det er luthersk-evangeliske. Dette finner jeg rart.

Dagen gjør seg også stadig mer til talsmann for en liberal flyktningpolitikk. At Norge må gripe inn, politisk og gjennom kirken, å redde verdens flyktninger og forfulgte kristne», er blitt gjennomgangstone i avisen. Men få journalister har noe konkrete forslag til hvordan dette skal gjøres i praksis, foruten å samle inn enda mer penger til organisasjoner som jobber med forfulgte, og å be staten om å ta imot enda flere flyktninger.

Det bli mange hatter for Dagen, å gå med dette, etter min mening. Det blir mye å forsvare, og mye og fremme, en kristendomsprofil, som går i alle retninger, hvor man vil tekkes å tilfredsstille alle, frikirker og høykirker, katolikker, miljøvernere og karismatikere.

Hvor er kritikken og evne til analyse? Hvorfor har Selbekk og redaksjonen i Dagen aldri til denne dag, turt å skrive, at det som foregår i Visjon Norge ikke tjener kristendommen eller menneskeheten?

Selbekk har aldri tatt et skriftlig oppgjør med trosbevegelsen, og herlighetsteologien, mener jeg. Det virker som han åndelige ståsted er nå i Pinsebevegelsen. Så står han selvsagt i Den Norske Kirke, som medlem, noe som er et krav hos de lutherske konservative menn i avisens tilsyn og styret.