En både unødvendig og illiberal paragraf

I Stavanger Aftenblad 13. februar kommenterer Hilde Øvrebekk ytringsfriheten i lys av dagens nettdebatt. Hun føyer seg inn i den forstemmende lange rekken av medieaktører som forsvarer kriminalisering av andres meninger.

Øvrebekk skriver: "En del har tatt til orde for å fjerne paragraf 185 fra straffeloven. Men når debatten på internett og i sosiale medier har blitt så konfronterende, med både trusler og grove personlige krenkelser, trenger vi denne paragrafen. Den gjelder også andre minoriteter enn muslimer." Det er riktig at paragrafen gjelder flere minoriteter enn muslimer. Også andre livssynsminoriteter, etniske, nasjonale og seksuelle minoriteter, samt funksjonshemmede har gjennom paragraf 185 fått et sterkere rettsvern enn resten av befolkningen. At slik lovgivning strider mot prinsippet om likhet for loven, lar vi i denne omgang ligge. Det jeg her vil fremheve, er at Øvrebekk tar feil i at vi trenger paragraf 185.

Mange oppfatter dagens nettdebatt – særlig om politisk sensitive temaer – som hard og ubehagelig. Mange opplever utvilsomt også det som oppleves som "grove personlige krenkelser". Men bør virkelig lovverket brukes i slike tilfeller? Bør den som bare har brukt noen skjellsord mot en motdebattant, bli straffet for det? Øvrebekks tilnærming er illiberal. Når det derimot gjelder trusler, har straffeloven en viktig funksjon. Men på dette området har vi egne paragrafer som rammer trusler om «straffbar atferd». Her er paragraf 185 helt overflødig.

Enhver som ønsker en offentlighet med rom for alle meninger, bør innse at paragraf 185 innskrenker ytringsfriheten og ikke har noen nyttig funksjon. Derfor bør bestemmelsen fjernes.

Dette innlegget ønsket ikke Stavanger Aftenblad å publisere. 

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)