Verdidebatt

Politikk, følelser og falske nyheter

Hvordan vi liker og deler vil avgjøre demokratiets framtid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige uke rapporter norske medier om 190 trusler rettet mot norske skoler i løpet av knappe to uker. Politiet beskriver truslene som falske, og de inngår dermed i strømmen av falske nyheter som spres på nettet.

Kaos og splittelser

Det skjer i dag noe i samfunnet vårt som mange ikke er klar over. Det handler om det som fagfolk beskriver som «hybride trusler». Det inkluderer alt fra konvensjonelle militære operasjoner til regelrette påvirkningsoperasjoner rettet mot vanlige folk. Russernes innblanding i det amerikanske presidentvalget er et godt eksempel – og det viser at noen strategisk plasserte Facebook-sider og spredning av falske nyheter har makt til å påvirke utfallet av demokratiske valg.

Målet med disse kampanjene handler om å svekke tilliten i samfunnet vårt. Det skjer blant annet gjennom å skape alternative narrativer, for eksempel ved å spre falske nyheter der man slår mynt på pågående og polariserte debatter. Innvandring, likestilling, klima eller ressursfordeling mellom by og land: Lista over saker som splitter er lang og viser at politikere og aktivister i alle politiske leire fort kan bli nyttige idioter for aktører som har bare har som mål å skape kaos og splittelser. Samtidig er politiske kampanjer i seg selv legitimt. Problemet oppstår når det som sies og skrives er usant og når adressaten bak utsagnene er hemmelig.

Manipulasjon

Så hva kan vi som samfunn gjøre for å bygge motstand mot hybride trusler? Først og fremst evne til å skille sant fra usant. Men ifølge Medietilsynet er bare halvparten av de over 60 år i stand til å avsløre en falsk nyhet, og bare én av tre blant de under 30 år. «Det er en stor demokratisk utfordring at vi er så enkle å manipulere» uttalte Venstres Trine Skeid Grande da hun kommenterte Medietilsynets rapport om falske nyheter til Medier24 i 2019. Det krever også en mer bevisst holdning fra våre politiske ledere, og det krever ikke minst bevissthet og kunnskap i mediebransjen som har ansvaret for å fremme de ekte nyhetene og de reelle debattene. Dessverre ser vi at både politikere og de etablerte mediene ikke alltid tar inn over seg alvoret i dette.

Barnevernet

La meg ta et konkret eksempel, nemlig debattene som dekkes av norske medier om det norske barnevernet. Bare så det er sagt; vi trenger kritisk journalistikk om barnevernet, gitt dets omfattende og inngripende myndighet i vanlige familiers privatliv. Og mediene har fortjenestefullt bidratt til å avdekke feil. Men debatten handler i dag om langt mer enn norske familier og lokale barnevernsvedtak. Norsk barnevern er i dag et fenomen som brukes aktivt av organisasjoner i blant annet USA og Øst-Europa for å spre desinformasjon om Norge eller for å fremme verdier og samfunnssyn som står langt fra norske frihets- og likestillingsverdier. Det inkluderer også ideologiske kampanjer for å svekke barns rettigheter.

Det fikk blant annet norske byråkrater erfare under høringen av Norge i FNs menneskerettighetsråd i mai 2019 da Norge ble utfordret av amerikanske jurister fra den ytterliggående kristenkonservative organisasjonen Alliance Defending Freedom (ADF) om nettopp barnevern. ADF jobber blant annet med å drive fram rettssaker i det europeiske menneskerettstribunalet i Strasbourg, men er også kjent for å ha spredt løgn og desinformasjon for å fremme sine radikale synspunkter.

Vår framtid

Dette var trolig noe av bakteppet da barneombud Inga Bejer Engh uttrykket bekymring for retorikken i debatten om norsk barnevern på NRKs Debatten 14. november 2019. Den, mente Bejer Engh, kunne svekke tilliten til et system som har som jobb å hjelpe de mest sårbare av alle, nemlig barn som sviktes og mishandles av sine voksne omsorgspersoner.

Så til alle norske politikere: Før kritisk og spiss debatt, men gjør det uten å splitte oss. Vi andre må tenke gjennom hvordan vi liker og deler på sosiale medier og hvordan vi omtaler våre meningsmotstandere. Til syvende og sist er dette et spørsmål om demokratiets framtid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt