Hvem begår virkelighetsflukt, kristne eller ikke-kristne?

Sekulariseringen fortsetter.  Medlemmene i Den norske kirke er døpt i Faderens og Sønnenes og den Hellige Ånds navn.  Men undersøkelser om tro (1991-2019) viser - med stor sannsynlighet - at mange av dem ikke tror at noen Gud eksisterer, og følgelig heller ikke på kjernen i kristen tro gjennom snart 2000 år, evangeliet at alle som tror på Jesu Kristi ord og gjerninger, ikke skal fortapes, men ha evig liv, dvs. varig samfunn med Kristus og Gud, i Guds rike. Kun 5 prosent av innbyggerne, 7 prosent av Dnk- medlemmene, tror at vi enten blir frelst eller fortapt, ifølge nylige KIFO-funn. Andelen av ikke-religiøse, som ikke tror på et liv etter dette, er økende, og utgjør nå halve befolkningen, 40 prosent innen Dnk; og flere har meldt seg ut enn inn i Dnk de siste decennier.

Dåp garanterer altså ikke varig samfunn med Kristus og Gud, hvilket bekreftes av Bibelen (og mye historisk erfaring), men vektlegges ikke i biskopenes nylige dåpstekst. Ikke en gang «spesielt interesserte» blir/forblir frelst på autopilot (se f. eks Jer. 3,13)

«Gud» er kun en tanke, nå, en følelse, et noe, det som vi ennå ikke forstår vitenskapelig; og dåp og nattverd tomme formler uten liv - for store grupper i penge-rike Norge. Jesus advarte sterkt mot opphoping av rikdom, havesyke.

Også etikken sekulariseres. Kristne så vel som ikke-kristne har noen av De ti bud og Den gylne regel som felles normsett - på papiret, men begrunnelsene er ulike, og i praksis er det moralske spriket økende. De fleste av oss er nå tilhengere av aktiv dødshjelp, i strid med budet om ikke å drepe. Skilsmisser flest, aborter flest og pengejaget er heller ikke etter Kristi og Guds vilje, bibelsk sett. Under den sekulære tidsåndens herskende trykk, lovfestes selvrådige rettigheter; vi legger planer for dagen og fremtiden, uten å rådspørre Gud, takker og feirer oss seg selv, som om alle beundringsverdige prestasjoner og all fremgang i verden, skyldes kun oss mennesker, som om virkeligheten er gudløs.

Men Jesus Kristus formidlet at det er Skaperen som er alle tings opphav og oppholder, alle gode gavers giver; ja, kraften og visdommen bak tilblivelsen og utviklingen av universet, lyset og livet, den ultimate kilden bak evner, prestasjoner og kreativitet innen alle arenaer, kunstarter og faglige disipliner, inspirasjonen bak grunnleggende vitenskapelige bragder, impulsen bak oppløftende sosiale og politiske bestrebelser, hjelperen som virker i oss til å ville og å gjøre etter hans gode vilje, uten å tvinge, tålmodig lirkende, stundom tuktende, uten å redusere menneskers glede ved å  prestere!

Danmarks forkynner av Guds nåde, C. Skovgaard-Petersen, mente at bruken av evner Gud har gitt oss, til selv å gjøre oss store, er dødssynden i moderne kultur.

Ulikt oss, ærer Jesus alltid sin Himmelske Far og Den Hellige Ånd. Jeg tenker at Bergprekenens Jesus forsto seg på Gud, at han har rett i at gudstro uten etterfølgelse er likne med å bygge hus på sand. Og at det også er selvbedårende å bekjenne tro på Jesus som Herre og Frelser, uten å tro at han har maktet å gi oss en troverdig Bibel om Guds vesen og vilje for rett liv (Bibelen er ikke ment å være lærebok i naturvitenskap).

Skaperen, rettferdig og vis, har ikke gitt spesielt flinke et eneste fortrinn angående muligheten til å lære Gud å kjenne. Gud kan verken bevises eller motbevises ved kun logisk tenkning og verdslig kunnen. Derimot kan flinkhet/makt friste til selvbeundring, selvrådighet, stolthet, holdninger Gud står imot.  Bare Gud kan skape levende gudstro i unges og voksnes hjerter, i hjerter som Gud har fått gjøre ydmyke og åpne for Guds råd; døpte så vel som udøpte spebarn, tilhører Gud, mener jeg!

Nettopp selvrådige personer - innen naturvitenskap, teologi, filosofi, psykologi, politikk og økonomi- har pionert sekularisering de siste århundrer. Og hvordan ble verden, bortsett fra alt det gode som Gud trolig har medvirket til?  - Ved egensindighet, smir vi sverd for fred.

Sverdet. Det var ikke Jesu ord om nestekjærlighet og advarsel mot å gripe til sverd, som drev frem verdenskriger og Holocaust, men maktbegjær, profan sekularisme på sitt aller verste.  Av gjensidig mistenksomhet, frykt, hat, har ikke minst sekulære stater tillatt og oppfordret fageksperter til å utvikle monstrøse giftgasser, napalm og kjernefysiske arsenal.  Parallelt har hele verden, både diktaturer og demokratier, ved uvett, profitt-jag og utopisk tro på stadig økende økonomisk vekst, under Markedets lunefulle styrelser, skapt skjebnesvangre øko- og klima kriser, samt ikke-bærbare dypt urettferdige forskjeller mellom rike og fattige, drama som er moralske skipbrudd; det er mange enige med pave Frans i. Grunnet fravær av ærefrykt for Skaperen, og kulden i hjerter mange, henger et damoklessverd over kloden!

Det mest bortreiste forslaget til løsning, er nok dette: man bør befolke planeten mars for å redde mennesket som art!

Ingen bør forbauses lenger over Bibelens advarsel mot verdslig visdom og tomt bedrag. Ifølge denne Bøkenes bok, er det dåren som sier at Gud ikke eksistere, eller som bekjenner gudstro uten å gi akt på Guds råd.

Slik verden er blitt kan bioteknologi og kunstig intelligens befordre medisinske fremskritt, men også uhåndterlig arbeidsløshet - og innbille mennesket at det er kun en maskin.

Det lysner? Mer enn 70 av 100 sjeler er fortsatt medlemmer i ulike kirker; i 2018 gikk 700000 nordmenn til nattverd, én eller flere ganger. Enda flere kan ha lengsel etter gudstro. Men nytidens Dogme Du er god nok som du er, som motsies av at lover og politi er nødvendige kaosdempere, kan hindre ærlig selvgransking, bønn om fornyelse, tro og omvendelse til Kristus.

Hvem vi velger å lære/oppdras av - oss selv, eller Kristus, den gode Hyrden - avgjør hvem som flykter fra Virkeligheten og livets mening, samfunnet med ham. Ransak meg Gud, se om jeg er på fortapelsens vei, og før meg på frelsens vei! Se GT-salmer 139, 23-24; 51,12.

Magne Kongshaug, Dnk-medlem, Risør.