Ondskapens arv

Det er et stort dilemma hvordan man skal forholde seg til barna av IS-krigere. Bør man regne dem som vanlige barn som ble utsatt for en traumatisk oppvekst, eller skal man være obs på å legge mer innsats i rehabilitering, med tanke på at her kan det være barn som har fått opplæring i å gjennomføre vold og slakte i tidlig alder?

Jeg forstår at det er et betent tema og regner med å få mye kritikk og ikke minst antar jeg at mitt innlegg kommer til å mistolkes. Men misforstå meg rett: -Jeg er for å returnere barna av IS-krigere og ikke minst IS-terrorister til sine hjemland. Forhåpentligvis vil dette føre til at det blir færre internasjonale terrorister/terror sympatisører i Midtøsten, et område som allerede har fått nok av IS-terror.

Videre betyr dette at økonomi og kapasitet i disse områdene kan brukes på gjenoppbygging av området, istedenfor at det øses ut bare for å ivareta sikkerheten på grunn av risikoen ved det å ha IS-fremmedkrigere i nærmiljøet.

Samtidig savner jeg fortsatt fokus på og  solidaritet med lokalbefolkningen, folk uten det røde passet. De som har vært de ekte ofrene. I debatter om solidaritet glemmes de ofte, mens det minnes stadig om viktighet av medmenneskelig følelse mot morderne/ISere siden vi foreløpig ikke har nok bevis mot dem.

Alt i alt kommer aldri returnering av IS sympatisører/-krigere til å bli en vinn-vinn sak for lokalbefolkningen i Midtøsten, selv om det blir en terrorist mindre.

Lokalbefolkningen har mistet mye mere enn bare de materielle skader og tap grunnet IS terrorister sine ugjerninger. Om du spør hvorfor? Svaret blir at IS-sympatisører frivillig oppsøkte området og situasjonen. De har ødelagt enormt mye, og i dag når IS sympatisører begynner å leve det livet som lokal befolkningen  har, vil flere kaste ut redningsbøyer til dem. I mellomtiden glemmer vi at lokalbefolkningen fortsatt drukner i mangel på ressurser og uro i samfunnet forøvrig .

Det er viktig å gjenta at jeg forstår at flere kommer til å være uenig med det jeg skriver. Familie og tidligere bekjente av IS-sympatisørene har naturlig nok en annen framstilling av disse. Samtidig vil de som sympatiserer med IS-ideologien også til å være uenig med meg, siden de har en annen forståelse av sin ideologi.

Det jeg virkelig ikke forstår er de som krever rettferdig behandling for IS-kvinner. Vi bor i en rettsstat, men stadig hører jeg den øredøvende stillhet når det gjelder rettferdighet for de ekte ofrene. Hvorfor krever ingen rettferdighet for jesidi-kvinnene? De som fikk sine  liv endt eller endret til et helvete, de som ble gjort til slaver og sexslaver i sine hjemsteder. Jeg vil være tydelig på at mitt innlegg ikke er å regne som støtte for skeptikere mot å straffe norske IS-ere her hjemme. Når det er sagt, synes jeg at alle land som IS-krigere har kommet fra, bør ta imot sine borgere. Videre bør de erstatte områdene som ble rammet av IS-terror og -brutalitet, blant annet ved å bistå med rehabilitering av sivile og ved krav om fred og sikkerhet for sivilbefolkningen. 

Barn er barn

Det er noe vi alle stort sett er enig i. Samtidig, la oss presisere at IS begravet mange barns drømmer og forestilling om et vakkert liv. De sendte barn til leirer/skoler hvor de ble frastjålet uskylden og barndommen ; enten ved å bli ideologisk hjernevasket eller forberedt til å bli kriger/ selvmordsbomber.

Disse barna har vært under aktiv hjernevasking og det er veldig viktig å rehabilitere dem. Og det er viktig å huske at de blir voksne ettersom tiden går, derfor må rehabilitering og sikkerhetsvurderinger gå hånd i hånd.  Slike barn har vært IS framtids-prosjekt, IS jobbet aktivt i satsingen på disse barna via «Ashbal Al-khilafa» Khilafa etterkommerne. For å være helt presis: i disse leirene hadde IS både krigernes barn, barn som ble kidnappet og konvertert til IS ideologi og barn av lokal befolkning som ble tvunget til å bli en del av IS ideologien.

Jeg kan si 100% at det ikke har vært barnas skyld at de havnet i slike leirer. Dette var mødrene og fedrene sine feil. Likevel må vi reflektere rundt mulige konsekvenser av at disse voksne oppdro barna til å være glad i brutalitet. 

IS kvinner

Selvsagt har vi stadig hørt om at kvinner ikke bør straffes med mindre vi har beviser mot dem. Noen IS kvinner mener at de har reist for å lage te og mat, andre for å vaske klær, noen var glade for å være i en religiøs stat. Samtidig vet vi at kvinner har reist for å støtte IS ideologien, flere kvinner måtte gifte seg flere ganger, grunnet at deres menn ble drept i IS kamper. 

Når vi snakker om kvinner som ble evakuert under kampen i Baghoth (siste IS kontrollerte området i Øst Eufrat), da snakker vi om kvinner som valgte å være med IS helt til slutt, så disse er kvinner som er ideologisk overbevist.

I Hol-leiren, kommer man aldri til å tvile på at disse kvinner ikke har angret på sine valg.  Fremdeles kan man se hvordan IS kvinner dreper de kvinner som vil hoppe av. Ofte leser/ser man at noen telt i Hol-leiren blir brent, siden deres eiere begynte å tvile på IS ideologien. 

Nå vil IS kvinner hjem, kanskje fordi IS har tapt. Det forblir et ubesvart spørsmål : hva hadde de valgt om de hadde  vunnet ? Hadde de fortsatt sin virksomhet der?

IS menn

I fengslet hvor IS-krigere ble varetektsfengslet, du kan framstille samtlige menn med blod på hendene. I fengslet ser du folk som drev den IS brutaliteten som verden fikk se en del av men på ingen måte alt .

I deres øyne ser du hevn, du ser folk som går omkring tankefulle, det er vanskelig å tyde hva de tenker på, siden vi her ser folk som så på drap/halshugging som en enkel straff. Jeg snakker om folk som har så mye blod på hendene at du kan forestille deg en djevel i en menneskekropp.

Forskjellen mellom de voksne IS og IS-barna er at de voksne er flinke til å spille med ord, de hevder stadig at de angrer, flere av dem i hvert fall. I motsetning til barna i leirer som du stadig kan høre skryte over IS og repetere IS slagorde.

Dessverre igjen: dette er ikke barnas feil, de ble lært opp til det. Samtidig, hvordan håndterer vi dette, på en måte som er både trygg og rettferdig ?

Inni meg kan jeg tvile når ISere snakker om anger, jeg tenker – «hva slags anger snakker vi om, når dette kommer fra en person som tok kniver i hendene og halshugget sivile? Eller om det var ikke kniv, da skjøt han uskyldige sivile og hvis han/hun ikke gjorde det, så har de uansett vært propagandamaskiner for en av de meste brutale bevegelser i nyere tid. Ikke minst var de med på å bygge den opp.

Til slutt, vi har kommet dithen nå at én IS-kvinne med sine to barn har kommet til Norge. Jeg tror at resten kommer etterhvert . Flere krever en rettferdig dom for disse kvinner og de baserer sitt krav på at vi bor i en rettsstat. Jeg synes dette er meget bra ; at riket tar ansvar overfor sine borgere selv om de tok et grusomt valg.

Samtidig tviler jeg på at rettferdigheten seirer, da det kun gjelder IS-kvinner og deres barn som har et rødt pass, altså et norsk statsborgerskap.  Rettferdighet er når de ekte ofrene også får en ny sjanse til å leve videre, altså de sivile i Midtøsten. Når de som har sett sine liv bli rammet av IS sin brutalitet, får den hjelpen de trenger med rehabilitering av traumer og sjanse til å bygge opp igjen livene sine. Livene som ble stjålet fra dem av IS-terror som noen av våre borgere var med på å bygge opp og utføre.

I tillegg bør våre norske politikere blir flinkere til å vise støtte til den kurdiske føderasjonen som spilte en viktig rolle i det å nedkjempe terrorstaten.

I en rettsstat og et rettssamfunn må rettssystemet styre, samtidig undrer  jeg på hvor mye de ekte ofrene for IS-terror kommer til å være involvert i de domstolene som holdes mot IS krigere.

Flere trekker paralleller mellom behandling av etterlatte etter nazismens fall og dagens ISere. Så hvorfor har vi ikke noe som ligner på Nürnbergprosessen hvor ofrene av IS brutalitet får lov til å ytre seg og være vitner angående det IS har gjort? 

De gjennomgående forbrytelser mot menneskeheten utført av IS vil ikke bli kjent for verden, i all son grusomhet , hvis ofrene ikke blir hørt. Og ofrene vil ikke bli hørt om ikke verdenssamfunnet legger tilrette for det .