Verdidebatt

Merete Thomassens redsel for konkrete bønner.

I bønnens mange fasetter, både i den allmenne kirkelige tilbedelse , og i den konkrete bønn, ligger den troendes kamp og håp. Det er viktig å ikke forsøke å begrense dette.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Meretes Thomassens debattinnlegg, "farlige bønner", konkluderer hun feilaktig med at bønner som har konkret innhold f,eks bønner om helbredelse eller andre konkrete  formål, er å betrakte som farlige bønner.

Det er slik jeg forstår hennes innlegg.

Foruten hennes generell betraktning om at dette nødvendigvis medfører at vi (?) også fraskriver oss ansvaret for å bidra til en bedre verden, og forvrenger bildet av Gud.

Jeg mener dette er helt feil, og at dette står i et sterkt motsetningsforhold til bibelens budskap om bønnens kraft og den troendes håp i livskampen.

Samtidig er det lett å dele hennes glede og begeistring over bønn.

Thomassen siterer professor David Jasper som skal være en anerkjent anglikansk liturgiker og hennes "sannhetsvitne".

Hva det egentlig innebærer å være en anerkjent anglikansk liturgiker, eller anerkjent liturgiker for den saks skyld, bortsett fra at det gir enn viss akademisk pondus kanskje, er sannelig ikke godt å vite, men det hjelper lite når konklusjonene står i et så tydelig motsetningsforhold til alle bibelens gode anvisninger og oppfordringer til konkret  bønn.

Hele bibelen er breddfull av eksempler på konkrete bønner , bønner med konkrete formål, og et stort antall steder i bibelen som oppfordre den troende til konkret bønn - under alle livets omskiftelige forhold.

Det er bare å lese selv.

Foruten det opplagt viktige ; bønn som tilbedelse og lovprisning i både gudstjenestefellesskapet og i den troendes personlige bønneliv.

Derfor er det ikke noe motsetningsforhold mellom det ytterst vonde og smertefulle faktum at mange syke dør , f,eks uten å oppleve helbredelse, til tross for bønner om det motsatte, og det håp og forventning som ligger i alle bibelens oppfordringer om konkrete bønner - også om helbredelse og utfrielse fra krevende livshendelser forøvrig.

Eller for den som erfarer konkrete, og etter Thomassens oppfatning, banale bønnesvar under hverdagslige forhold.

I motsetning til Thomassen mener jeg oppriktige bønner som forventer det ekstraordinære burde være en naturlig del av den troendes hverdag , i like stor grad som erkjennelsen av det faktum at svarene ikke alltid går den troendes vei.

Og, i tillit til at "må din vilje skje", også kan være den troendes hvilested.

Det er kun evigheten, og hverken undertegnede eller Thomassen, som kan gi oss det endelige svaret på hvorfor noen mennesker fikk oppleve mirakler og konkrete svar på konkrete bønner, samtidig som andre opplever at selv de inderligste bønner forblir ubesvart og derfor måtte gå smertens tunge vei.

Men fortsatt elsket av gud.

Det finnes ganske enkelt spørsmål det ikke er gitt noe mennesker å kunne gi gode svar på. Men i motsetning til Thomassens langt på vei uforståelige oppfordring og avvisning om konkrete bønner, for konkrete "ting", så vil jeg oppfordre til det motsatte.

I bønnens mange fasetter, både den allmenne kirkelige tilbedelse , og i den konkrete bønn, ligger den troendes kamp og håp.

Og, det er viktig å ikke forsøke å begrense dette.

Etter mitt skjønn står Bibelens budskap  derfor i et tydelig motsetningsforhold til Thomassens og den såkalte anerkjente anglikanske liturgikerens hovedkonklusjon. Selv om deres motiv kan være det beste.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt