Hva arvet vi av Adam?

Kristendommens fundament bygges i stor grad på at etter Adam så er alle mennesker født skyldige, med en gjeld de i seg selv ikke er i stand til å innløse. Hadde ikke Gud i sin nåde sendt Jesus for å betale gjelden på våre vegne, ville alle som en konsekvens av Adams fall måtte tilbringe evigheten i helvete.

Men Jesus kom og betalte gjelden vi skyldte Gud, og ved det gjorde det mulig for oss å få tilbake vår opprinnelige status som Guds barn. Det er dette kristendommen kaller frelse, at man endrer status fra å tilhøre Adams slekt, til å få gjenopprettet det opprinnelige slektskapet med Gud.

Men jeg stiller spørsmålet; er dette virkelig det Bibelen sier?

De som hevder at vi alle er født skyldige bygger dette på, etter min oppfatning, et meget spinkelt teologisk grunnlag. Ett av versene finner vi i 1. Mos. 5:3: "Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde, og han kalte ham Set."

Dette hevdes å stå i kontrast til 1. Mos. 1: 26: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

Påstanden er at det opprinnelige mennesket ble skapt i Guds bilde, mens alle mennesker etter fallet ble skapt i Adams bilde. Hvis vi ser på de seks ordene; "som var ham lik, som hans eget bilde," så er disse oversatt av KUN ett ord, demuth, som betyr:

"se ut som, likne på."

Hvis vi derimot ser på 1. Mos. 1:26: "vårt bilde, som et avbilde av oss!" som til forveksling ser helt likt ut som det vi leste i 1. Mos. 5:3. "som var ham lik, som hans eget bilde," er dette oversatt av TO ord:

demuth,  "ser ut som, likner på"

tselem, som betyr: "i Guds bilde"

Dette indikerer sterkt at Adams egne barn kun liknet på sin pappa, mens Guds barn, som er hele menneskeheten, ikke bare likner, men også er skapt i Hans bilde, og med Hans egenskaper og kvaliteter iboende i seg.

Ett vers som støtter at Adams barn også var Guds barn som beskrevet i 1. Mos. 1:26 finner vi i 1. Mos. 4:1: "Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: "Jeg har fått en gutt av Herren."

Et annet vers som brukes for å underbygge påstanden om at vi arvet Adams påståtte uoppgjorte, og menneskelig sett ubetalelige gjeld, er Rom. 5:12: "Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet."

Her er tanken at synden reflekter vår syndige natur, som da tolkes å være vår iboende trang og lyst til å gjøre onde gjerninger som er i opprør mot Gud. Denne iboende og onde lysten er vår arv etter Adam, og uten at denne fjernes i frelsen vil Gud ikke kunne ha samfunn med oss, og vi må da som en konsekvens tilbringe evigheten i helvete, eventuelt et sted der Gud ikke er.

Jeg mener dette er totalt feil, og at vår syndige natur tvert imot er vår iboende trang til å gjøre det gode. For som det står i Rom. 7:13: "Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som gjorde det. Den brukte det gode til å føre meg i døden, og slik skulle det bli klart hvordan synden virkelig er."

Synd - hamartia - handler ikke som mange feilaktig tror om kvaliteten på en gjerning, men på det faktum at opprinnelsen ikke er av Gud. Om gjerningen er god eller dårlig er irrelevant. Dette kan du lese mer om i leksjonen: Synd i og uten forkledning pluss mange andre leksjoner i kategorien SYND.

Et annet vers som jeg mener støtter min tolkning finner vi i Rom. 7:5-6: "Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

Som den oppmerksomme leser vil registrere så ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven - ikke av lovløsheten. Det er dette som er det listige i satans bedrag, at han forkledde synden i gode gjerninger, og spilte på vår iboende trang til å gjøre det gode.

Alle barn vil jo som kjent gjøre de beste de kan for at mamma og pappa skal bli fornøyd, og skal du manipulere et barn nytter det ikke å få de med på noe de vet foreldrene vi mislike. Nei, du må selge inn din onde hensikt forkledd som noe mamma og pappa liker, og spille på barnets iboende lyst til foreldrenes anerkjennelse.

Jeg tar med et siste kjent vers som brukes for å påstå at vi arvet Adams uoppgjorte gjeld til Gud, nemlig Rom. 3:23: "alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet."

Når man setter disse versene sammen kan man skape et inntrykk av at alle barn født etter Adam og Eva IKKE  er av Guds slekt, men av Adams slekt. Derav påstanden om at vi er født med en gjeld vi i oss selv ikke kan innløse, og eneste mulighet er å angre at vi er syndere med en nedarvet ond natur, be om å bli løst fra gjelden til Gud ved å ta imot frelsen, og å følge Jesus resten av livet.

Dette er slik jeg tolker Evangeliet hundre prosent feil!

Jeg mener at vi alle er Guds barn fordi Gud elsker oss uten ett eneste krav til våre prestasjoner, og at alle mennesker er født som Guds barn i kraft av Guds utvelgelse, og evige plan. Jeg mener derimot at vi i aller høyeste grad trenger frelse, som jeg mener er å bli renset for løgnen som påstår at Guds favør må fortjenes, og at vi fødes som uverdige, skitne, og onde barn av en "fallen Adam-slekt".

Min konklusjon på teorien/teologien som påstår at alle mennesker tilhører Adams slekt i betydningen "syndige, uverdige, og gjeldstyngede" mennesker, ikke har Bibelsk belegg. Jeg tolker Evangeliet til at alle mennesker er Guds barn, og at ingenting og ingen kan rive oss ut av Guds hånd.

Rom. 8:38-39: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."