Verdidebatt

Da logikken ble moralismens offer

«Norske myndigheter kan ikke hente hjem barn fra utlandet uten foreldrenes samtykke». Utenriksministeren ga en klar og utvetydig begrunnelse for at IS-barna ikke kunne hentes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge opptrådte i utgangspunktet i hht norsk lov, men også i hht til gode moralske og etiske prinsipper. De har gjort mye for få barna ut og til Norge for trygg ivaretakelse og medisinsk behandling. Men mor nektet.

Hun stilte en høyst urimelig og kynisk betingelse om at hun selv også skulle være med. Dersom barnas beste og deres framtid hadde vært det viktigste, hadde hun naturligvis vært glad for at barna ble hentet ut. Jo da, det er sårt og vondt å sende dem fra seg, men dog ... Å insistere på å beholde barna i et helvete må være den ultimate egoistiske handlingen.

I hht prinsippet, som utenriksministeren har redegjort for, var saken dermed avgjort. «Norske myndigheter kan ikke hente hjem barn uten foreldrenes samtykke». Og terrorister tilknyttet IS blir defnitivt ikke hentet hjem. Mellomløsningen var ikke mor villig til å gå med på. Hun ville om nødvendig ofre sin sønns liv i håp om å presse fram en løsning som også inkluderte henne.

Men dette var nok ikke helt ukalkulert og hodeløst. Hun var naturligvis løpende og godt orientert om at den sedvanlige aktivismens i Norge var på hennes side, og også at de to små regjeringspartiene var under press. Hun ble oppmuntret til å trosse myndighetene og å legge sin sønns liv i potten. Dette er et høyt og ekstremt kynisk spill. Men hun vant.

Prinsippet om at dette er foreldrenes beslutning og ansvar ble altså fraveket. Prisen for dette er høy. Landets regjering ble presset av en person som i forakt har vendt landet ryggen, og som har sluttet seg til en av klodens mest bestialske terrororganisasjoner. Og hun var ikke utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Hun hadde lenge frontet en islamistisk og jihadistisk ideologi før hun valgte å reise til krigsområdet.

Noe av det mest grunnleggende i rettstaten er at loven er lik for alle. Og er det noe som virkelig gjelder i en velfungerende rettstat, så er det nettopp dette, at myndighetene ikke kan la seg presse. Det skaper presedens og det undergraver lovgiverne og den utøvende makt sin autoritet. Det svekker rettstaten.

Logikken – og moralen i denne saken var for så vidt enkel. Myndighetene kan ikke hente hjem barn uten foreldrenes samtykke. Men de tilbyr likevel moren å berge barna. Det er bra. Men så setter mor sine interesser foran barnas, og hun sier nei. Vel, da er saken klar. Da må hun selv ta ansvaret. Norge kan ikke gjøre mer for henne og for de barna hun selv har insistert på å beholde hos seg.

Det finnes ingen konsistens og logikk i regjeringens håndtering av denne saken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt