Om dåp og pine uten ende

Jeg ser at professor Mjaaland (Vårt Land 9.1.) bebreider biskopene at de ikke trekker fram CA 9 (for de uinnvidde, dette betyr Den augsburgske bekjennelse av 1530, artikkel 9) i sin nye tekst om dåpen. Han vil ha en tekst med fire setninger, jeg går ut fra at de to som utgjør CA 9, skal med.

Dette minnet meg om at jeg like før jul i 2018 hadde berørt CA, i et innlegg jeg kalte en ‘julepolemikk’; innlegget er fortsatt tilgjengelig på Verdidebatt. Utgangspunktet var da at FBB (For Bibel og Bekjennelse) hadde fremhevet at det er «… dåp og trosbekjennelse som er grunnlaget for den kristne kirke.» På dette tidspunkt var jeg i ferd med å starte mitt mildt maniske korstog mot kirkens valgordning, og jeg oppfattet innlegget som et innspill for å begrense stemmeretten i kirken; dermed var jeg interessert i hvordan man ville operasjonalisere kriteriet ‘trosbekjennelse’:

«Er det i så fall nok med den apostoliske, eller må vi også fremsi Confessio Augustana? Selv ville jeg avstå fra å stemme dersom jeg i fullt alvor måtte fremsi følgende – vi har nemlig litt famlende dåpspraksis i slekta: ‘Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse … . De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp’. Det er heftig nok i seg selv, og dempes ikke av følgende: ‘De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker … skal han fordømme til å pines uten ende.’ Kravet om trosbekjennelse får vi komme tilbake til. Kanskje biskopene fram mot neste kirkemøte kunne redigere litt, hvis det er flere enn jeg som synes dette blir i heftigste laget?»

Det er litt uklart for meg om CA skal forstås slik de som ikke er blitt tilgodesett med den ‘nødvendige’ dåpen, og dermed helt klart ikke blir ‘salige’, med nødvendighet er ‘ugudelige’ og derfor skal ‘pines uten ende’ (CA 17). Men det vises ikke til noen usalig utgang uten pine, så jeg frykter det verste.

Dette burde kunne klargjøres ved den redigering som jeg aldri fikk noen tilbakemelding om.

I mellomtiden har tidligere generalsekretær i NMS Kjetil Aano berørt spørsmålet, i et innlegg i Vårt Land og på Verdidebatt for ca 10 måneder siden, med tittelen «Kyrkjas grunnlag: Har ingenting skjedd sidan 1530?». Hans utgangspunkt er kirkemøtets drøfting av den nye kirkeordningen, men han anlegger et bredt økumenisk perspektiv, og går ikke inn på dåpen.

Jeg mener å ha registrert at en biskop i det forløpne år har berørt temaet, men finner ikke noen referanse. Når man nå skal fokusere dåpen, er tiden inne for bispemøtet til å gjøre noe:

Ifølge Vårt Land for 9.1., som hevder å sitere Den norske kirke, er kirken midt i en toårig dåpssatsing: «I et forsøk på å styrke oppslutningen rundt dåpshandlingen har kirken i 2019 og 2020 iverksatt en satsing på dåpen. Målene er blant annet økt bevissthet om dåpens betydning i eget og andre menneskers liv, å gi kunnskap om dåp og inspirasjon til å velge dåp, og til å identifisere og fjerne hindringer for mennesker som ønsker dåp.»

Den mest sentrale kunnskapselement om dåpen synes ifølge CA å være at «… den er nødvendig til frelse». På den annen side er det nok en del foreldre som vil betakke seg for å melde sine barn inn i en organisasjon som synes å legge til grunn at de av barnas lekekamerater som ikke er døpt, når den tid kommer skal «… pines uten ende». Dette fremtrer som en ‘identifisert’ hindring, som bør ‘fjernes’.

Så jeg tror prof Mjaalands anbefaling bør legges til side, inntil biskopene fremmer en redigert versjon av CA 9 og 17. Man har ikke ubegrenset med tid. Mine udøpte slektninger vil komme til skjels år og alder om ca 10 år. Hvis man fortsatt vil ha meg som medlem, bør man ha ryddet opp innen da.