Ny svensk utredning om ideelle velferdsaktører

10 prosent av samlede helse- og omsorgstjenester skal utføres av ideelle. Dette måltallet støttes av en enstemmig Helse- og omsorgskomité i budsjettinnstillingen for 2020.

Et mindretall av Ap, SV og Sp etterlyser virkemidler for å nå dette målet. Tydeligere oppdragsdokumenter til helseforetakene og en avvikling av den såkalte Magnussen-modellen løftes fram. Mindretallet understreker at denne modellen, som består av ulike beregningsindekser, ikke fremmer ideelle organisasjoner.

Virkemiddelbruken vil også avhenge av to kjennelser fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Den ene handler om Oslo og Bergen kommuner som i 2016 utlyste anbud kun for ideelle under den forrige loven om offentlige anskaffelser.

Den andre saken som er til vurdering i ESA handler om regjeringens forskriftsforslag fra 2018 om å gi generell anledning til å utlyse anbudsregler kun for ideelle. Kort fortalt var de store kommunene for forskriften, mens helseforetakene var skeptiske til å måtte avklare hvem som er ideelle. Signalene fra ESA er at denne forskriften ikke er i tråd med EØS-reglene.

I forskriftsforslaget er kravene at reservasjonen bidrar til å oppnå sosiale formål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet. Det gis også en definisjon av ideell organisasjon, som i tillegg til det formålsstyrte og fellesskapsfremmende kreves at eventuelt overskudd reinvesteres til organisasjonens formål.

Regjeringen lanserte i slutten av 2017 en veileder for å reservere konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle aktører. Regjeringen har tatt grep for å styrke ideelle, og enda tydeligere er retningen i enkelte kommuner. Oslo vedtok i 2016 at innen 2025 skal 25 prosent av helse- og omsorgstjenestene leveres av ideelle.

Det rettslige handlingsrommet som EØS-avtalen gir er fortsatt krevende å finne ut av. En svensk offentlig utredning lansert i desember (SOU 2019:56, Idéburen välfärd) gir ytterligere hjelp til å undersøke handlingsrommet. Det svenske utvalget kjenner det norske forslaget, og lanserer et virkemiddel for å styrke ideelle, såkalt idéburet offentligt partnerskap (IOP).

Utvalget foreslår en ny lov om registering av ideelle organisasjoner, og foreslår også endringer av to andre lover: om valgfrihetssystem og om offentlige anskaffelser.

De svenske lovforslagene innebærer at det først skal avklares om det gitte valgfrihetssystemet eller den gitte tjenesten «saknar ett bestämt gränsöverskridande intresse.» Dersom dette er tilfelle, foreslås at bare ideelle organisasjoner skal kunne delta i valgfrihetssystemet eller anbudet.

Denne avklaringen av om tjenesten primært har et lokalt nedslag er allerede tematisert av EU, som jeg har vist i artikkelen What policy space for diaconal institutions? Challenges from public procurement (2018), mest tydelig i avsnitt 197(c) i EU-Kommisjonens notat C/2016/2946.

Dersom det blir en tommel ned fra ESA på den foreslåtte forskriftsendringen om å reservere anbud til ideelle organisasjoner bør ikke det medføre at siste ord er sagt. En revisjon kan omhandle at den som utlyser anbudet først må avklare om tjenesten har liten grad av grenseoverskridende interesse, og kan reservere anbudet til ideelle hvis så er tilfelle, gitt at de øvrige kravene også er oppfylt.

En slik framgangsmåte, sammen med et åpent tilgjengelig register over ideelle organisasjoner, kan gjøre det mulig å få aksept fra ESA. En generell reservasjonsadgang for ideelle i forskriften om offentlige anskaffelser kan da forenes med Norges EØS-forpliktelser.

Kronikken sto første gang på trykk i Dagen 24. desember 2019. Forfatteren har skrevet artikkelen Opposisjonsstyre: Stortingsvedtak om styrkingen av ideelle virksomheter i velferdssamfunnet, som er under utgivelse i Tidsskrift for velferdsforskning.