Atle O. Søvik om Michael Behes siste bok, "Darwin på retur"

Søvik skriver blant annet:

"Men la oss se på Behes hovedargument om at mange fordeler i evolusjonen foregår ved å ødelegge (eller dempe) gener, slik at evolusjon stopper opp istedenfor å utvikle nye familier av dyr.

Argumentet er en feilslutning, og det er to hovedgrunner til det.

For det første: Selv om de fleste lodd er taperlodd, betyr ikke det at ikke det finnes noen få vinner­lodd. De fleste mutasjoner er dårlige, men det finnes noen få gode, og det holder.

For det andre: Mange ulike prosesser (i tillegg til mutasjon) skaper et økende overskudd av gener som først er unødvendige, men som så gjennom ødeleggelse kan bli nyttige.

Det er også villedende å kalle endringene «ødeleggelse», siden det bare er endringer. Og slike endringer kan være positive for nye livsformer, selv om noe opprinnelig gikk i stykker." 

Det er en del av darwinistisk tro og ideologi, at alle endringer som resulterer i en ny levedyktig variasjon, defineres som "vinnerlodd" og som evidens for darwinismen.  Professor i planteforedling på Ås, Åsmund Bjørnstad brukte feks i VL  24. okt 2006, blomkålen som et eksempel på "ei overveldande bevismengd" for darwinismen. Men ifølge den samme artikkelen var blomkålen et resultat av at to gener i brokkolien hadde sluttet å fungere. Det slo tydeligvis ikke Bjørnstad at blomkålen dermed var fullstendig uegnet som bevis for en darwinistisk forståelse av livets opprinnelse. Darwinismen krever jo åpenbart tilblivelse av nye gener, ikke ødeleggelse av allerede eksisterende. Men for darwinisten Bjørnstad var dette et såkalt vinnerlodd.

På samme måte tolkes variasjonen med brune og blå øyne hos mennesket. Men fenomenet "blå øyne" oppsto fordi de genene som koder for pigmentering sluttet å fungere.

Jeg har videre lest at menneskeheten bærer på over fire tusen sykdommer og plager som skyldes mutasjoner. Hvordan Søvik kan benekte at dette er "ødeleggende", men i stedet kaller det for nøytrale "endringer", kan man bare undre seg over.

Mutasjoner kan imidlertid forbedre en funksjon som et protein/enzym allerede har. Både antibiotikaresistente og nylonspisende bakterier er resultater av slike mutasjoner. Begge funksjonene var tilstede hos bakterier før både penicillin og nylon ble oppfunnet, men utviklet altså en funksjonsforbedring da miljøet endret seg.

Når Søvik påstår at det finnes vinnerlodd, så er det eksempler som beskrevet ovenfor han tenker på. For ifølge molekylærbiolog Douglas Axe sin bok "Sund fornuft" (dansk oversettelse), så er det aldri blitt observert at et protein/enzym tilfeldig er blitt til et annet protein, med en helt ny funksjon. Og dermed er det heller ikke noensinne blitt observert at en art er blitt til en annen art, som krever helt nye proteiner.

Darwinismens fundamentale påstand er imidlertid nettopp at det tilfeldig kan oppstå noe helt nytt og mer komplekst, som ikke har eksistert tidligere, - blant annet at det tilfeldig kan oppstå protein fra ikke-protein eller at proteiner utvikler seg til nye proteiner med helt nye funksjoner. Men dette er altså aldri blitt observert. Det finnes ingen evidens for at slikt er mulig.

Søviks første hovedgrunn om det såkalte "vinnerloddet", er dermed ikke gyldig som vitenskapelig argument. Det er ikke basert på vitenskap, men på tro. Argumentet bygger på intet annet enn darwinistiske postulater og troslære.

Akkurat det samme gjelder for den andre hovedgrunnen til Søvik, om at det kan oppstå et "økende overskudd av gener som først er unødvendige, men som så gjennom ødeleggelse kan bli nyttige". Også dette er kun en tro, et darwinistisk postulat som er nødvendig for at den darwinistiske fortellingen skal "gå opp". Det er aldri blitt observert noe eksempel på slikt, som er av en slik art at det underbygger darwinismen. Tvert imot forteller alle faktiske funn at evolusjonen over tid er degenererende, ødeleggende og utryddende. Det biologiske liv er med andre ord, - som alt mulig annet i denne verden, - lagt inn under forfall og forgjengelighet.

Hele befolkningen er gjennom skole, utdanning, medier, osv, blitt så indoktrinerte i den darwinistisk troslæren, at til og med professorer som Søvik og Bjørnstad tror at deres argumenter er vitenskapelige. Men det finnes ikke noen eksempler på at et teleologisk produkt beviselig er blitt til uten at alle de fire nødvendige produksjonsfaktorene var tilstrekkelig tilstede: materialer, energi, maskiner og know-how. Alle påstander om unntak fra dette prinsippet er i realiteten uvitenskapelige. Om Søvik likevel skulle kjenne til noen slike eksempler, så ber jeg ham innstendig om å legge dem på bordet.

Men om han ikke har noen slike eksempler, så jeg ber ham like innstendig om å være ærlig i fremtidige innlegg og artikler eller bøker, og redegjøre for leserne om at han ikke bygger sine argumenter på vitenskapelig empiri, men kun på darwinistiske postulater og troslære.