Rett mann på rett plass

Etiopias nyere historie og omtale om landet preges av i overkant av det negative fra sult, krig, fattigdom til flukt. Verden vet lite om det etiopiske folkets særlig ungdommenes kamp for å kvitte seg med undertrykkelse og vold i mange ti år. Allerede tidlig 60-tallet meldte kravet om reform seg mot den føydale keiserdommen uten å lykkes. Misnøye, revolusjonen og militærkuppet i 1974 likviderte keiserdommen men håpet for demokrati og folkestyret forsvant da marxistene tok makten i kjølvannet av kalde krigen.  Eritreasfrigjøringskrigen holdt ut fram til 1991 når frigjøringskriger fikk mulighet å regjere.  Eritrea løsrives, ny og etnisk identitet basert føderalisme innføres i Etiopia. Selv om alt var på stell på papir drømmen om demokrati, rettferdig og godt styresett uteble. I årene fram til 2018 økte volden og økonomiske og politiske ulikheten samtid kampen for å endre dette.  Den lange kampen tvang fram politiske endringer i 2017-2018.

Abiy Ahmed er et vendepunktet i denne utviklingen. Han skapte stor begeistring og håp om endring i Etiopias-politikk. Ved sin innsettelsestale la Abiy fram en visjon om å lede Etiopia bort ifra vold og undertrykkelse til en samlende politikk med rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dette ble fulgt opp med at tusener av politiske fanger sluppet fri, unntakstilstanden i landet opphevet, forbudet mot diaspora-basert media og politiske opposisjon opphevet, terror anklagene mot politiske motstandere forkastet, restriktivt lovverk revidert, og en ny politisk frihet og bedre vilkår for folkets krav og rettigheter realiseres.  Abiy har reist til flere områder i landet hvor det har vært konflikter og uro for å møte folk, å lytte og skape ro. Han opprettet flere kommisjoner for å adresser ulike nødvendigheter: fred og forsonings kommisjonen, grense og identitets kommisjonen og privatiserings kommisjonen. Abiy satte i gang fred og forsoningsarbeid mellom landets to største religiøse grupper: den etiopiske ortodokse kirke som var splittet seg imellom på grunn av politisk innblanding og det muslimske samfunn som også hadde intern uro.

Et av mest oppsiktsvekkende nyheter var realiseringen av kjønnsbalanse i landets øverste maktstruktur ved oppnevnelsen av dyktige og kvalifiserte etiopiske kvinner. Han oppnevnte kvinner på halvparten av statsrådspostene, ei kvinnelige sjef for valgkommisjonen, ei kvinnelige president og ei kvinnelige høyesterett justitiarius. Med de nye statsråder og ny planleggings metode satte Abiy moderniserer og effektiviserer samfunnsstyring på toppnivået. Med sine løfterike og inspirerende taler om fremtidsvisjoner, fikk han samle hele folket hjemme i Etiopia og i diasporaen. Noen kalte dette Abiy-mania. Abiy bevarer Etiopias utenrikspolitiske tradisjon av vennskap, fred og allianse med alle nabolandene. Han fikk påvirke regional politiskutvikling med et godt samarbeid som fremmer fred og framgang i diplomatiet. Fredsavtalen med Eritrea er toppen av hans regional diplomatisk innsats. Abiy og Etiopia spilte betydelig rolle i politiske dialogen i Sudan. Abiy har prøvde seg å få de stridende partene og folket i Yemenkrigen å starte en dialog. I de siste ukene har han ledet fusjonering i regjeringskoalisjonen. Fusjoneringen forvandler regjeringspartiet og Etiopias politikk betydelig i det alle deler av landet for mulighet å delta og påvirke på like fot.

Men hvorfor skjer da sekteriske vold i Etiopia? Hvordan kan det forstås? 

Det er krevende å skape et samlende og inkluderende samfunn på tvers av etniske og religiøse identiteter. Dette er et av de politiske saken på dagsorden globalt. I Etiopia har vi neon særegent sider.  Etiopia fortsatt befinner seg i overgangen fra undertrykkelse, ufrihet og vold til bedre styresett. Derfor preges landet av ustabilitet, uro og store omveltninger med ulik og dels motstridene interesser.

En konsekvens av den overdrevne etniske identitets-politikken er at en del av eliten i noen av folkegruppene i Etiopia er kritiske til landets felles nasjonalkultur og referanserammer, inkludert måten den etiopiske historien forstås og fortelles. De søker makt gjennom etnisk identitet og viser forakt overfor landet historie og suverenitet. De vil kunne grave fram uheldige hendelser i landets historie for å undergrave den moderne etiopiske statens integritet. Et ekstremt utslag av dette er at noen steder fjernes nasjonale flagg og erstatter med etniske eller regionale flagg. Dette er en alvorlig utfordring for reformarbeidet.

På grunn av det etniske identitets-basert politiske mobilisering og maktstrukturer har felles nasjonal tilhørighet og referanserammer blitt betydelig svekket i de siste 28 årene. Mange søker trygghet i egne etniske identiteter.  Etnisk mangfold i seg selv er ikke et problem. Noen ganger skrives som om i Etiopia fantes det grunnleggende og generelle motsetning mellom ulike folkegruppene.  Det er ikke sant. Etiopias langhistorie preges av samhold på tvers av etnisitet og religion. Motsetningene og konfliktene vi hører om er påført oss av dårlig styresett på den ene siden og propagandaen for identitets-basert politikk på den andre side. Abiy Ahimed prøver å lede landet ut av dette minefeltet av identitets-politikk.

Et annet problem er misbruk av sosiale medier. Det pågår uansvarlig propaganda og politiske budskap gjennom selvoppnevnte talsmenn i sosiale medier. Det spres løgn, hat, konspirasjoner og usannheter om folkegrupper, ledere og politiske partier. Målet er å undergrave tilliten og skape konflikt mellom folk i Etiopia. Målskiven for den uansvarlige propagandaen er en befolkning med lavt utdannelsesnivå, og som lenge har levd i ufrihet og vært utsatt for en massiv partipropaganda i massemedia. Blant disse er millioner av ungdommer uten jobb eller inntekt men med tilgang til smart telefoner og sosiale medier. Hva som har skjedd i nylig er et eksempel på en enkel sosiale media innslag kan fort blåses opp til stor konflikt med tap av menneskeliv og landets dyrebare ressurs.

Hva er veien videre? 

Det Etiopiske samfunn og Abiy Ahmed har mye å samles og samtales om innenfor lov og orden, og felles forpliktelse å avstå fra vold. Det rammeverk og veien diskuteres videre og forhandles fram. Abiy Ahmed har det største ansvaret å skape ro og holde orden, garantere rettsikkerhet, og skape arena for dialog både i sin egen politiskparti (nylig forvandlet fra koalisjon til en fusjonert-parti), mellom partiene, og overordnet nasjonal dialog hvor alle partere deltar. Verdenssamfunn og Norge bør være med å støtte Etiopia i denne prosessen. Fred og stabilitet i Etiopia er viktig for Norge og verden.

Artikkelen var trykt i Klassekampen Tirsdag 10.desember 2019