Abortallianser i Nord-Irland

I går gikk det nordirske folket til urnene i et valg som tilsynelatende bare handler om Brexit. Men valgkampen har satt fyr på gamle motsetninger og beskrives som opprivende og polariserende. Religiøs nasjonalisme preger debattene, men også nye intra-religiøse motsetninger– og nye allianser. En av disse handler om verdipolitikk; mer presist om familiepolitikk og selvbestemt abort.

Katolikker mot protestanter

Tradisjonelt har motsetningene i nordirsk politikk stått mellom katolikker orientert mot Dublin og protestantiske unionister orientert mot London. Den religiøse faktoren er med andre ord en sentral del av politikken og den langvarige konflikten. Som i mange andre konfliktområder med religiøse undertoner bidro også nordirske religiøse ledere aktivt i produksjonen av gruppeidentitet og fiendebilder. Fortsatt preger motsetningene vanlige folks liv. Nesten tjue år etter at Good Friday-avtalen (1998) satte punktum for to tiårs blodig konflikt og mer enn 3600 tapte menneskeliv, vaier fortsatt de gamle kampflaggene. Fortsatt går barn i segregerte skoler og fortsatt hives det murstein og molotovcocktails over sikkerhetsgjerdene mellom katolske og protestantiske bydeler i Belfast.

Nye fellesskap

I en studie om religion og politikk i det nordirske samfunnet fra i år undersøker religionshistorikeren Line Anett Loftesnes religiøs nasjonalisme i lys av Brexit. Studien hennes viser at gamle kampsaker og motsetninger utfordres av abortspørsmålet. Det har interessant nok også skapt noen nye, uhellige interessefellesskap, slik abortsaken gjør i mange andre land.

Konservative katolikker i nord er nemlig dypt kritiske til utviklingen i Den irske republikken i sør som har gått i stadig mer liberal retning. Her har den katolske kirkens grep om politikk og samfunn blitt kraftfullt utfordret gjennom gradvis sekularisering. Resultatet er en oppmyking av religiøst motivert konservativ lovgivning: I 2015 legaliserte Irland likekjønnet ekteskap og under en folkeavstemning i 2018 valgte et stort flertall av den irske befolkningen å liberalisere abortloven. I oktober i år sørget også det britiske parlamentet for å legalisere abort og likekjønnet ekteskap i Nord-Irland.

Moralsk utglidning

For konservative katolikker i nord er dette svært dårlige nyheter. De har lenge vært skeptiske til den moralske utglidningen i den irske republikken i sør og abortsaken har også fått flere til å endre syn på unionsspørsmålet. Flere katolikker tar nå til orde mot unionisme, og enkelte identifiserer seg nå som nordirske – ikke irske.

På konservativ protestantisk side har den nye abortloven i Nord-Irland satt sinnene i kok og det ytterliggående unionist-partiet Democratic Unionist party (DUP) – et hardline anti abort-parti - i kampmodus.

Abort trumfer nasjonalisme

Det nye i denne situasjonen er at identitetsspørsmålet som har splittet det nordirske samfunnet gjennom generasjoner ikke lenger bare er knyttet til religion, men mobiliserer også på sosialetiske verdisaker og familiepolitikk. Kanskje ser vi starten på en utvikling med nye politiske allianser og interessefellesskap omkring felles verdier på tvers av katolikk-protestantskillet. Det er i så fall en påfallende drening av konflikten. Det viser også at abortspørsmålet for enkelte grupper har så mye krutt og kraft at den trumfer nær sagt alle andre politiske og samfunnsmessige spørsmål. For noen er altså frykten for å ende opp i et liberalt demokrati med sekulære lover det største av alle onder.

Det er en påminnelse om hvor dypt motsetningene går når spørsmålet handler om religion og verdier. Vi ser det i USA, men også i norsk politikk der KrF satset alt på abortspørsmålet høsten 2018, men som dermed også risikerer å tape kongeriket – eller en framtidig rolle nasjonal politikk.