Tusen takk til Knut Holter

Tusen takk til Knut Holter.

Tusen takk til Knut Holter for kronikk som stod på trykk lørdag i Stavanger Aftenblad 12.10.19. Det var forfriskende å lese et så tydelig og engasjert innlegg med ja til kvinner i prestetjeneste og nei til Foreningen for Bibelen og bekjennelse (FBB) sitt valg om å trykke opp tidligere tiders debattmateriale. Holter sier tydelig nei til makt som debattspråk i debatter og det er en svært viktig påminning til oss alle.

Da jeg var student på Menighetsfakultetet (MF) på syttitallet var under 10 % av teologistudentene kvinner. Debatten var intens og opplevdes tidvis som angrep på de kvinnelige studentene. Ingen satte grenser for debattformen.

Bibelens tekster har blitt tolket ulikt opp gjennom tidene, og de samme bibeltekstene som vi møtte ble også brukt mot kvinner som ønsket å bli lærer på 1920-tallet. I debatten om bibeltekstene på syttitallet var det vevd inn mye psykologi og samfunnsyn. To teologer har i nyere tid skrevet faglig og informativt om denne debatten. Høyskolelektor Bjørg T. Sæters avhandling (2008) omfatter debatten i Norge, og rådgiver Synnøve Hinnaland Stendals doktorgradsarbeid (2003) omhandler Stortingsdebatten i 1938 som åpnet for kvinner.

Mitt utgangspunkt for teologistudiet var ønske om kompetanse og med kall til kirkelig tjeneste. Jeg tenkte ikke på å bli prest, men gjennom studiet av Bibelen kom jeg fram til motsatt synspunkt av FBB. Temaet er teologisk krevende og ikke entydig som to teologer skrev i Aftenbladet for en tid siden. Jeg er nå på slutten av en lang prestetjeneste, og denne debatten har vært en del av hele mitt yrkesaktive liv. Min erfaring er at folk oppfatter prester som mennesker og er lite opptatt av om presten er mann eller kvinne. I dag taler kvinner, leder kirkelige organer, skriver om teologiske temaer og har liturgiske oppgaver. Nylig var jeg på en gudstjeneste hvor det ikke var lett å se hvem som var prest utfra de liturgiske klærne.

Ingrid Bjerkås ble ordinert i 1961 og i debatten har ordinasjon vært det avgjørende. I en alder av seksti år endret hun kirkehistorien. 50 års-markering i Vang kirke i 2011 opplevde jeg som en verdig markering av hennes kall og preget av takknemmelighet.

Menigheter og myndige lekfolk har medvirket til at dører er blitt åpnet. Omkring seksti kvinner var ordinert da jeg ble ordinert i Vallset kirke i 1982. Jeg var spent, men en lokal foreningsleder i NLM sa følgende: «Kan vi i Misjonssambandet ha kvinnelige misjonærer i Afrika så kan vi ha kvinnelig prest i vår bygd». I 1989 kom jeg til Åna som fengselsprest. Jæren prosti gikk da fra Randaberg til Hå og det var modig av et stort mannsfengsel å være først ute med å ha en kvinne som prest.

Jeg har møtt kvinner i prestetjeneste fra omtrent alle verdensdeler. Mange kvinner har utfordringer i egne kirkesamfunn. Kvinner, også her i Stavanger bispedømme, har opplevd lukkede dører, enten av teologiske grunner eller pga. redsel for uro. I dag har nåværende Jæren prosti samme antall kvinner (to) som for tjue år siden. Jeg håper det snart blir flere.

Studietiden i Oslo ga teologisk kompetanse, innsikt i ulik norsk kirkelighet og vennskap for livet. Det har jeg hatt meget god bruk for, innsatte og ansatte i fengsel stiller reflekterte og gode spørsmål.

Sissel Nerhus