Synagogeforstanderen hadde rett.

«Kohn» nevner at hvis en i en jødisk familie kommer til tro på Jesus, er familien ødelagt. Jesus gir ham rett i at den vil være ødelagt etter de menneskelige målestokker. Jesus stiller seg selv i kontrast til forventningen om at Messias bringer fred. Luk.12: Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid.  Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre,  far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.» Jesus bruker en nesten  latterlig stor del av forkynnelsen sin til å spå motgang for de som velger å følge ham. Jeg tror han tenkte spesielt  på jøder. Han er antakelig den eneste jødiske Messias-pretendent som har tapt en diskusjon med ei kvinne av hedensk avstamning. Han tapte fordi han var enøyd Israels- fokusert. Den latterlige historien står skrevet hos Matteus, det 15. kapittel. Mye av elendigheten i de kristnes forkjærte holdninger til jøder, stammer fra dårlige lesninger av skrifter av Saul av Benjamin. Han var i utgangspunktet en skikkelig insider i sin tids jødiske miljø. Han hadde gått i lære hos Gamliel den første. Apostlenes gjerninger gir inntrykk av at Saul var ei av de drivende kreftene i den første forfølgelsen av de kristne. Apg. beskriver hvordan Jesus fra allmaktens sete i himmelen koreograferer Sauls omvendelse til Messias. Stakkars Saul ble temmelig tøft behandla. Han fikk ingen brukbare alternativer til kristen dåp. Det er noen psykologiske mekanismer som har en tendens til å tre i funksjon når et menneske velger ny religiøs identitet. Et kjent uttrykk stammer antakelig fra slike sammenhenger.: « Mer katolsk enn paven». Saul var ikke et unntak,- han var verre enn de fleste. Sauls forsvar for sin nye identitet er bakgrunnen for kristnes overbevisning om at en Jesus-troende jøde er en som har funnet den sanne kjerne i sin jødiskhet.  Saul var en meget begavet kleptoman. Han stjal alt av spennende koncepter hos profetene, og brukte det til inntekt for sin Messias-tro. Eksempler på dette er «Den nye pakt» og «Hjertets omskjærelse». Det siste forankrer Saul i den kristne dåpen. Til forsvar for de kristne som har tatt Sauls teologi til hjertet: Saul var utpekt til apostel av den oppstandne Jesus selv. Det er rimelig at Sauls skrifter oppfattes som Guds ord til oss. Stakkars Saul,- han var sjanseløs da han  ble født. I likhet med Jeremia var han utvalgt allerede i sin mors liv. Han ble så tøft behandlet av Jesus, at det overrasket meg at han ble glad i Jesus. Saul fikk erfare at kallet til å følge Messias er et kall til lidelse. Jesus beskriver tragiske følger for familier som blir besmittet med Messias- tro. Det mest groteske han nevner, er foreldredrap. Hvis en jøde vurderte å følge Jesus, ville jeg anbefale ham å lese gjennom evangeliene på skarp utkikk etter motgangen Jesus beskriver. Jesus modifiserer svartmalingen med motvekt på den positive siden. Den som følger, ham, har livets lys. Joh.8,12. I stedet for å vandre mot fortapelse, vandrer en Jesu etterfølger mot evig glede i himmelen. Jesus har høye forventninger til verdien av det kristne fellesskapet. Vi skal være som hverandres søsken og foreldre og barn.

Bakgrunnen for at kristne tror at det gjelder det evige liv at mennesker tar imot Jesus, er en erkjennelse hos hver og en av oss,- at vi selv er totalt avhengige av Jesu nåde og barmhjertighet med tanke på det evige livet. Jesus uttrykker seg tilsynelatende klart om saken. Han sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Det er vanskelig å nå fram  til et klart bilde av forholdet mellom budd og kontinuitet mellom kristendom og jødedom. De første kristne hadde en opplevelse av kontinuitet som er fremmed for de fleste moderne kristne. Evangelisten Matteus nevner at en del rettferdige stod opp fra gravene da Jesus døde. Ideen med rettferdige i gravene rundt Jerusalem bør stamme fra en opplevelse av kontinuitet med den gamle jødiske tro. Den nevnte Saul skriver til sin venn og medarbeider, Timoteus, « Din mor og bestemor hadde den samme tro som du har.» Lukas nevner i forbindelse med at Jesus som spedbarn bæres fram i tempelet et par eldre jøder som tar imot ham som Messias.

Ideen hos Lukas forutsetter en kontinuitet med den gamle jødiske tro. Sett fra kristent ståsted når den gamle tro sitt dypeste mål hvis den åpner seg for Messias.

Det ville være uforsvarlig å invitere jøder til tro på Jesus uten å ha et godt troens fellesskap å invitere til. Den kristne kirke har gjennom historien vært et dårlig alternativ for jøder. Oskar Skarsaune skrev på 90-tallet de Jesus-troende jøders historie.  Skjebnen til de aller fleste var at de ble kulturelt og etnisk assimilert i kristenheten. Det er i dag en erkjennelse av at jøder som følger Jesus, bør ha støtte for å ta vare på sin jødiske identitet.  Ved første blikk ville de messianske menighetene i Israel være det gunstigste stedet for Jesus-troende jøder å leve troens liv.  Israelsk immigrasjonslovgining legger hindringer i veien for jøder som er døpt med kristen tro. De defineres ut av det jødiske folk. I USA finnes en del Jesus-troende jøder. Jeg holder det for sannsynlig at de har menighetsfellesskap som prøver å bevare en jødisk identitet. De er ganske sikkert temmelig ufullkomne,- De er da mennesker.  Det finnes mennesker som man bør være omtenksom før man leder dem det avgjørende skrittet inn i kristen tro. Det har vært skrevet en del om tilfeller der flyktninger eller asylsøkere søker kristen dåp. Man bør i slike tilfeller være oppmerksom på muligheten for vikarierende motiver. Man har foreløpig konkludert med å anbefale et års dåpsopplæring for asylsøkere som ønsker kristen dåp. I tilfellet jøder bør man ha respekt for den høye prisen jøder vanligvis må betale for et åpent kristent standpunkt.  Jeg tenker at man søke å få innblikk i de bærende elementer i personens relasjon til Jesus før dåp. Hvis jeg ble klar over at kjærlighetsbånd var bundet til Jesus med grunnlag i Jesu soningsdød for oss mennesker, ville jeg ikke ha skrupler med å anbefale kristen dåp for en jøde.

Ut fra en artikkel i tidsskriftet « Mishkan» fra tidlig 90-tall fikk jeg inntrykk av at det hersket en viss frustrasjon i en del Israelske jødiske miljøer. De oppfattet noen kristne misjonsstrategier som utidig listige. Jesus-troende kontaktet russiske immigranter for å fortelle dem om Jesus. Det listige i saken var at de i praksis utnyttet immigrantenes sårbare sosiale situasjon. Immigrantene hadde en naturlig lengsel etter nettverk som viste dem kjærlig oppmerksomhet. Reaksjonen i Israel var en tydelig parallell til Kohns frustrasjon over de listige misjonsstrategiene. Jeg er en av de som tenker slik: «Hvis Jesus er kjempebra for meg,- er han sikkert bra for alle mennesker,- inkludert jøder»