Verdidebatt

Banning i Vårt Land

Vårt Land defineres som en "kristen avis". Likevel forekommer av og til banning i tekstene. Senest nå i serien "Eksistens. Vendepunktet" på det som ble mer enn bare symbolsk Black Friday.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skal språket sekulariseres og vulgariseres enda mer i et påstått kristent medieorgan som mer enn noen gang trenger å være litt mer lys og litt mer salt i en sekulær og i stor grad ateistisk medieverden?

Som leser, tidligere spaltist og journalist i Vårt Land reagerer jeg på at banning ser ut til å gli ganske motstandsløst inn i det journalistiske språket i avisen. Tidligere prøvde man å unngå direkte banning. Enten sløyfet man det helt bevisst eller man omskrev det med prikker. Nå virker det som om man kjører løpet helt ut og begrunner det med at ja, men, det er jo slik folk vi intervjuer snakker. Ja, det er det. Dessverre. Men man har ingen medieetisk plikt til å videreformidle banning. Man kan gjøre intervjuobjektet oppmerksom på at man ikke ønsker banning på trykk i sin avis, man kan vennlig be folk om å uttrykke seg på en annen måte for å få fram poenget.

Problemet banning må sees i en større sosial, kulturell, teologisk sammenheng. Banning ser dessverre ut til å ha blitt et mainstream språk i flere norske medier: NRKs Dagsrevyen lar ofte idrettsutøvere banne, selv om de bare kommer med noen få setninger. Vårt Land blir også mer og mer inter-religiøs, med sterkt fokus på islam og jødedommen. Hvis avisen blir enda mer sekulær, språklig og innholdsmessig, og får stadig svakere og svakere kristen profil, der også banning glir igjennom det politisk korrekte, tidstypiske nåløyet, står hele konseptet "kristen avis" i fare for å rakne. Hvis ikke Vårt Land  - av alle - våger å være annerledes i det sekulariserte og i stor grad ateistiske Norge i 2019 - hvem skal da være det?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt