Uryddighet i Vårt Land

I de siste ukene har jeg ved to anledninger pekt på uheldige forhold i Vårt Lands omtale av saker. Først skrev jeg en oppsummering av uryddigheter i avisens dekning av valg i kirken, der jeg bl a reagerte på at man prøvde å fremstille det som om biskopene nærmest hadde lurt kirkerådet – man hevdet at biskopene hadde ‘tatt innersvingen’ på rådet. Nylig har jeg reagert på omtalen av den nye fagplanen for KRLE. Her virket det som man ville hisse opp kirke-Norge: Først kom bibelselskapets generalsekretær med tolkninger av planen som ikke er holdbare – hans synspunkter ble gjengitt en gang den ene dagen, og to ganger den neste! Dessuten kom det en leder med enda mindre holdbare tolkninger. Mine to innlegg, om kirkevalgene og om KRLE, ligger på Verdidebatt, men man har ikke villet trykke noen av dem. Dekningen av sakene har det til felles at man søker å konstruere konflikter som knapt er reelle.

Sist uke kom det så to innlegg hvor man refererer til debatter i andre medier, på en slik måte at de som reiste debattene, ikke kommer til orde.

Tirsdag 19.11. skrev nyhetsredaktør Østrem om hvorvidt førsteamanuensis Eystein Våpenstad hater karrierekvinner. Anliggendet er problemer ved en «… offentlig samtale der man trekker raskere enn sin egen skygge» (man må anta at Østrem er fan av Lucky Luke?). Utgangspunktet er en debatt på NRK Ytring og i Aftenposten. Men vi får bare Østrems sterkt polemiske karakteristikk av Våpenstads innlegg, f eks at han må ha «… skrevet med CAPS-LOCK-knappen nede. Det er en tekst som brøler». Våpenstads innlegg på NRK ble avpublisert, men Østrem hevder den finnes «… som skjermdump i en rekke debatt-tråder på sosiale medier». Hun hevder videre at «… en ny versjon av kronikken har foreløpig ikke kommet offentligheten for øye».

Faktum er imidlertid at et innlegg fra Våpenstad ble publisert i Aftenposten allerede søndag 17., to dager før redaktøren lot sin kommentar trykke – men det viser hun ikke til. Dette er mildt ironisk. Hennes innlegg har tittelen «trekk pusten før du skyter». Min hilsen er «pust dypt og sett deg inn i hele debatten før du kommenterer».

Dagen etter skriver Vårt Lands faste ideologispalteskribent Ottosen om at «noen bør skamme seg»; dette innlegget er nå det mest populære på Verdidebatt. Her er utgangspunktet at biskop Veiteberg og prof Moxnes har skrevet i Dagbladet 9.11., med overskriften «skammelig om homoterapi». Ottosen har vært utsatt for det han benevner en kraftsalve: om han og to andre heter det at de «… ikkje skjøner kor skadeleg religion kan vera». Han fortsetter: «Her er ingen respekt for ulike syn på homofili (eller ulike syn på forbud mot homoterapi). Nei, Veiteberg og Moxnes tilhører den gruppen som forstår. Vi andre mangler innsikt og bør skamme oss.»

Ottosen fremhever sin erfaring som debattant. Da bør han vite at Dagbladets overskrift, som han baserer sin argumentasjon på, ikke med nødvendighet er forfatternes – faktisk er det sannsynlig at den ikke er det, siden den er på bokmål. Også her får vi bare en polemisk og farget gjengivelse av det innlegg Ottosen polemiserer mot. Det fremgår ikke om Ottosen selv har deltatt i debatten i Dagbladet, herunder om han er blitt nektet tilsvar, og derfor overfører debatten til sin faste spalte i Vårt Land. Så langt jeg kan se, hevder ikke Veiteberg/Moxnes i innlegget at noen bør skamme seg; da er det tvilsomt at de selv har fremhevet skam i tittelen.

Fellesnevneren for disse to sakene er at VL tar opp debatter som har løpt i andre fora, men på en slik måte at vi bare får den ene partens synspunkter; hva den andre part har skrevet, får vi bare se (mis)fargede bruddstykker av. Jeg synes ikke VL skal fortsette denne linjen. Hvis redaktører og skribenter tar utgangspunkt i innlegg i andre aviser, må VL gjøre disse innleggene tilgjengelige.

Og hvis nyhetsredaktøren helligholder hviledagen ved å lese Lucky Luke fremfor aviser på søndager, bør hun lese dem mandag morgen, før hun skriver sine tirsdagskommentarer.