Verdidebatt

Frykt for utestengning

Man utfordrer ikke konsensus ustraffet - selv ikke i et land man hevder å ha ytringsfrihet. Frykt er et sterkt virkemiddel for å oppnå makt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Latterliggjøring og til tider forakt er en del av hverdagen til mange som velger å ikke gå i takt med den norske konsensusvirkeligheten.  En nyere erfaring er engasjement i politikken.  Jeg har valgt å engasjere meg i Partiet de kristne.  Det gjør man ikke ustraffet.  Stadig kommer det små stikk, og deretter kommentarer om at jeg for all del ikke må bli fornærmet eller støtt.  Neida, såpass må man tåle når man trer utenfor «boksen».  Men jeg passer meg vel for å si noe.  Verken det å si noe som svar på tiltale, om hva jeg står for og hvorfor, eller min mening om andres ståsted tåles.  Latterliggjøringen skal etter regelen gå en vei.

Man utfordrer ikke konsensus ustraffet.  Norge er blitt et land som i økende grad styres av frykt.  Frykt for andres dom, andres hetsing, frykt for utestengning.  Du må ha rett mening, dvs den meningen som tolereres av de med makt.  Det »de rettroende» - enten de heter LBHTI, MDG eller Rødt (i ulike sjatteringer) godkjenner.

Spørsmål og diskusjon er tilnærmet ikke-eksisterende.  Det som formidles i media er mer det vi kan karakterisere som skittkasting.  Når påstander kastes ut i det offentlige rommet, nummer de fleste tanken og gjemmer seg.  Også i Kina ble det farlig å tenke selv, man kunne komme i skade for å røpe at man var uenig med regimet.

Frykt er et sterkt og godt virkemiddel, dersom man vil ha makt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt