Statsministerens freidige utspill i den israelske valgkampavslutningen i september om Jordandalens fremtidige tilknytning til Israel kan tyde på at Netanyahu vet noe om planen som offentligheten ennå ikke kjenner til.
President Trump har overrasket både med positive og negative utspill i de måneder han har sittet med hendene på rattet i amerikansk utenrikspolitikk. En erklæring om at USA vil støtte en ensidig israelsk annektering av den såkalte «Vestbredden», ville ha vært kronen på verket i hans virke som president.
Historisk ville en slik amerikansk støtte ha vært sammenlignbar med president Harry Trumans overraskende støtte til opprettelsen av Israel som jødisk stat i 1948, på en liten del av det som er løfteslandet, Kanaan. Også den gang ble teologiske professorer og kirkeledere tatt på sengen, til og med kristenfolkets høvding, professor Ole Hallesby.
Opprettelsen av Eretz Israel har latt vente på seg i over 70 år, men kanskje det er nå, i president Donald Trumps første og kanskje eneste presidentperiode, det skal skje? Trump vil eventuelt handle like guddommelig inspirert, og mot alle politiske og teologiske odds, som Truman i sin tid gjorde da han i 1948, egenrådig og mot sin egen utenriksadministrasjons råd, godkjente opprettelsen av den skjøre spiren til det som er løfteslandet.
At Judea, Samaria, Golanhøydene og hele Jerusalem tilhører jødene og ikke de arabiske palestinerne, burde kirkelige ledere og lærde teologer helhjertet kunne slutte seg til - hvis de for en stund glemmer - og legger bak seg den såkalte «erstatningsteologien». Araberne, inkludert palestinerne, er også Abrahams barn, og bør være fornøyd med de 22 statene de allerede har fått i Midtøsten og i Nord-Afrika.
Men nei, det er de ikke. Heller ikke lederne i Norges Kristne Råd, Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund, som sikkert vil fordømme president Trump for enda et uklokt utspill. At muslimer og sekulære politiske ledere både på venstre- og høyresiden i det politiske landskap, vil reagere med indignasjon og avsky overfor en israelsk annektering av «Vestbredden», er å forvente. En liten skare utenfor Israel vil likevel applaudere presidenten for hans eventuelle beslutning, sammen med et flertall av israelere, hvis det store skulle skje i vår tid.
Nå venter verden på utfallet av regjeringsforhandlingene i Israel som vil få sin foreløpige avslutning kl. 23.59 onsdag den 20. november. Hvis Benjamin Netanyahu overlever som statsminister ved denne anledning, og også ved neste og siste deadline den 8. desember, har president Donald Trump, kort tid etter, lovet endelig å legge frem «tidenes beste fredsplan».
Han har lagt lista høgt, så høyresiden i Israel og landets venner har i et slikt scenarium grunn til å håpe på en god og velsignet julehøytid i år.