Verdidebatt

Vikarprest på vent!

Den norske kirke (Dnk) mangler i dag 100 prester. I tillegg vil 400 av dem som i dag er i arbeid som prester i Dnk gå av med pensjon innen ti år. Situasjonen er dramatisk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nye tall

Tallene ovenfor er hentet fra Vårt Land (VL) den 16.11.2019. De presenteres i forbindelse med et intervju som VL har gjort med prest og foredragsholder Per Anders Nordengen, som i intervjuet uttrykker glede over at Dnk (Hamar biskop) ville bruke ham som prest. Samtidig uttrykker han forundring over at Dnk ikke vil bruke flere av dem som har presteutdanning til å ta vikartjenester, selv om de for øyeblikket, i likhet med ham selv, ikke er ansatt i Dnk. Jeg er også forundret over det.

Ikke etterspurt

På meg virker det som om parfymeduften i de vakre og kunstutsmykkede kirkerådskorridorene har bedøvet både kvinner og menn der og hindret dem i å se realiteten i øynene. Det vil si, de ser den nok, men de handler ikke klokt nok, strategisk smart nok eller raskt nok til å skape nødvendig endring. Imens risikerer de at mange av dem som kunne tenkt seg å ta tjenester for Dnk, vil falle fra. Vi det gjelder, kjenner oss virkelig ikke etterspurt, selv om vi sikkert er ønsket.

Dramatisk for kirkens medlemmer

For kirkens medlemmer er situasjonen dramatisk. Blir det ikke endringer i løpet av kort tid, vil ikke kirkens medlemmer, i alle fall ikke de som bor ute i distriktene, lenger få dekket sine grunnleggende behov for kirkelige tjenester (evangelieforkynnelse, dåp, nattverd, sjelesorg, vielser, gravferd), uten å måtte regne med lang ventetid. I byene, hvor kirkene ligger tett som hagl i ei rype under høstjakta, er det annerledes. Der kan man kjøre bil 5-10 minutter og finne flere åpne kirker innenfor et lite område hver eneste søndag, og mange andre tilbud på hverdager.

Dagens situasjon
Jeg er pensjonert prest og prost. Jeg er en av dem som kunne tenke meg å gjøre tjeneste som vikarprest. Men det forutsetter at Dnk er villig til å bruke oss prester med enkeltpersonforetak (ENK). For ca. to år siden lukket Dnk denne muligheten. Over natten ville man plutselig ikke lenger bruke oss til  å forrette dåp og nattverd, til å forkynne evangeliet i en gudstjeneste, og heller ikke til å forrette vielser eller gravferder. Prostene, som sitter med det daglige ansvaret for å skaffe vikarer, ble ikke informert om endringen på forhånd, til tross for at det er de som fra uke til uke sitter med ansvaret for å administrere prestetjenesten i prostiene og som merker prestemangelen i sitt arbeid.    

Dnk har nå sagt at den som skal gjøre prestetjeneste i kirken må være ansatt i Dnk. Den som har et ENK, er ikke ansatt i Dnk, men i sitt eget foretak og leier sin tjeneste ut til kirken. Det er ikke dyrere for Dnk å bruke oss enn å la fast ansatte prester ta en ekstratjeneste. Oftest er det motsatt. 

Privat sektor

Statens Pensjonskasse (SPK) som utbetaler pensjon til prestene har ingen problemer med at vi tar slike tjenester, fordi ENK regnes som privat sektor, og i privat sektor kan man arbeide uten at pensjonen reduseres. Men, sier SPK, man kan ikke være ansatt i en virksomhet med en offentlig pensjonsordning, uten at pensjonen reduseres. Ligningen går med andre ord ikke opp. For øyeblikket står man like fast som en bilist med sommerdekk står fast i ei snøfonn. Den eneste som kan løse dilemmaet er Kirkerådet (KR). Vil rådet det?

Jeg har hørt at det sentralt i kirken og via FAPE (Fagutvalg for Pensjonister i Presteforeningen) arbeides for å løse det dilemmaet som har oppstått. Hva skjer? Ingen i KR informerer noe om utviklingen i saken. Biskopene sier ikke noe til sine proster, som gjerne skulle hatt tilgang på flere vikarer. I mellomtiden må jeg og mange andre godt kvalifiserte prester finne oss i å være en - vikarprest på vent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt