Verdidebatt

Homolegning - medfødt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I den pågåande debatten i media om det skal vera lov å driva reorienteringsterapi blir det meint og sagt mykje underleg.

Annette Trettebergstuen er den fremste til å hevda at slik terapi er forkasteleg og viser til alle ulykkelege som slit med å finna sin kjønnslege identitet – og som i møte med eit slikt tiltak – tek det drastiske steget: Gjer sjølvmord.

Med  dette som bakteppe er det underleg at ho – i den nyutgjevne boka si ivrar for at fleire må koma ut or skapet og «velja» homofili – all den tid dei homofile seiest å vera ei undertrykt gruppe!

Det verkar også inkonsekvent at ungar heilt nede på barnesteget skal leita etter sin legning, etter som den skal vera fastlagd frå fødselen av, og ein ikkje kan endra sin «medfødde legning».

Men homofili er visst ikkje medfødt likevel – viser det seg. Sjølv etter fleire tiår med intens leiting har ingen funne noko gen som tyder på at legningen er innbakt i eins kroppslege habitus. Homofilidragninga må ha kome til på eit seinare tidspunkt etter miljøpåverknad.

Psykoanalysen, hjå oss representert ved Johs Irgens Strømme og Henry Andersen har i ulike publikasjonar og ved terapipraksis kome fram til ein plausibel grunn og forklaring på utviklinga av homofili. I boka KUNSTEN Å LEVE (1985) gjer dei greie for korleis draumane våre avdekkar psykoiden (undermedvitet) – dei gøymde og lite tilgjengelege prosessane som  rører seg djupt nede i menneskesinnet. Men denne kunnskapen ser ut til å vera   tidd i hel –  fordi det ikkje passar med homofilaktivistane sin agenda og forklaring.

Kort referert frå terapien hans skjer prosessen i psyken vår – i draumane våre,  ein kommunikasjon mellom sinn og sans - at vårt sjelsliv blir avdekka dersom me greier å tolka meldingane. Då kan ein bli fri tankevanskar, nevroser og sjelelege villfaringar og plager.

Eit døme på Strømmes tyding av draumar er han som har sex med ein samkjønna – og det var tilfredsstillande og positivt utløysande. Vedkomande vaknar opp og lurer på om han er homofil/lesbisk.  Men tolkingsbodskapen er noko heilt anna – sitat frå boka:

«Homoseksualitet oppstår når for eksempel  en mann har dårlig kontakt med sine mannlige egenskaper. Han er kanskje både unnselig og usikker, noe som skaper sjelelige spenninger og gjør ham ulykkelig. Men psykoiden prøver å bryte ned hemningene som gjør ham slik, og sender ut sitt direktiv:  Få tak i mannen og elsk ham. Symbolikken er enkel: Kast all usikkerhet over bord, gi pokker, vær deg selv – trygg og god.  Men hva gjør vedkommende dersom han ikke forstår billedspråket? Han tar direktivet bokstavelig og går ut og finner en annen mann han kan elske. Resultatet kaller vi homoseksualitet.

  Psykoidens krav til den homoseksuelle mann er: Søk mannen i deg selv. Kravet til den lesbiske kvinne er det samme: Søk kvinnen i deg selv. Men den homoseksuelle forstår ikke dette og leter etter en mann eller en annen kvinne. Homoseksualitet blir således et surrogat for det vi alle søker: Kjærlighet til oss selv.

  Ofte begynner  homoseksualitet med mistolkninger og drømmer. En kvinne drømmer kanskje at hun elsker en annen kvinne og har stor glede av det. Når hun våkner, tror hun at det er et tegn på at hun er lesbisk. De fleste av mine elever har homoseksuelle drømmer eller tanker i løpet av undervisningen, og felles for dem alle er at de skammer seg over det. Jeg føler det gjerne som en milepæl blir passert når en elev tør komme med en homoseksuell drøm eller forteller at han er redd for at han er homoseksuell, eller for å bli det. ……..

  Det er hverken «stygt» eller «galt» å være homoseksuell. Homoseksualitet er et biopositivt krav fra psykoiden, men kravet tas bokstavelig. Homoseksualitet er altså ingen sykdom – den har ikke biologiske årsaker. Dersom den homoseksuelle forstår symbolikken, vil trangen til seksuell omgang med eget kjønn bli svakere og etter hvert forsvinne».   ………..

 Vedrørande reorienteringsterapi skriv Strømme: «På samme måte som heteroseksuelle har de homoseksuelle stor nytte av sin seksualitet, og det er derfor få som aktivt prøver å fri seg fra den. Gjennom sin seksualitet holder den homofile angsten i sjakk, får avspenning og gir seg selv kjærlighet. Men det er vanligvis lett å få en vellykket biopsykologisk undervisning med en homoseksuell som ønsker å bli heteroseksuell. Vanligvis har vedkommende ikke vanskeligheter med å forstå at trangen til å elske sitt eget kjønn bare er symbolsk for kravet om å elske seg selv.»

Det er forståeleg at denne kunnskapen er halden nede når han passar så dårleg med homoaktivistane sin agenda. Nå er det PRIDE som er in. Det skal liksom vera så stort å vera homofil. Det er både ein ressurs og eit talent. Anita Bekkemellem sa i si tid at det var synd at bygdene vart tappa for talenta sine når dei homofile måtte søkja til større miljø for å leva ut sin legning.

Men kva er så stort med å ha ein uvanleg seksualitet? Var det ikkje like rimeleg at eg som heterofil går i tog og utbasunerer min gode og heilt nødvendige seksuelle legning? Det er noko som ikkje rimar her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt