Verdidebatt

Arven etter Sykes Picot

Midt i krigen og mot alle odds klarte kurdere i Syria å bygge et nytt demokratisk samfunn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Smart som bryter reglene og er fremdeles i live.» 1984 George Orwell

Hver gang jeg hører en av de syriske nasjonalsangene, begynner jeg å synge med av meg selv. Overraskende nok husker jeg dem fremdeles.

Det handler ikke om at jeg liker sangene, men om indoktrinering av barn gjennom utdanningsinstitusjoner. Jeg husker fremdeles hvordan skoledagen begynte med flaggheising. Videre begynte og avsluttet skoleukene på barneskolen med å synge nasjonalsangen.

I pausene måtte vi høre på ulike nasjonalistiske arabiske sanger. Når jeg tenker tilbake på de øyeblikkene i dag, undrer jeg meg over om dette kan sammenlignes med hvordan fangene i konsentrasjonsleirer hadde det. Jeg tenker på hvordan de autoritære regimene hjernevasket oss med sin propaganda.

«Du er fra Syria, så dermed er du araber» sa en venninne til meg i 2003. Det ble et vendepunkt i mitt liv. Det var da jeg først forstod alvoret i det jeg var blitt utsatt for som barn. Heldigvis har jeg levd i eksil, i Ukraina. Der fikk jeg lese bøker om Kurdistan. De var tilgjengelige på biblioteket, ikke ulovlige og sensurert slik det er i Syria.

Grunnen til at jeg forteller om dette er at jeg ønsker å vise dere hvordan enkelte nasjoner jobber systematisk for å utrydde andre nasjoner og hvordan de undertrykker folks rett til å være stolte av sin identitet.

Flere kritikere av den kurdiske bevegelsen hevder at siden det ikke har vært et land som heter Kurdistan, så har kurdere ikke rett til å kreve det. Dette er både kunnskaps- og historieløse utsagn. Etter første verdenskrig delte stormaktene Frankrike og Storbritania Kurdistan mellom fire land via Sykes-Picot-avtalen. Den fullførte de demografiske endringene i disse områdene. Kurderne anerkjente ikke Sykes-Picot, og har hele tiden kjempet med livet som innsats for sin sak. Idag utgjør kurderne den største nasjonen i verden som ikke har sitt eget land.

De mørke høstdagene kom tidlig for kurdere i år. Nå holder stormaktene på med en ny Sykes-Picot-avtale. Mens Rojava angripes forhandler stormaktene om «sikkerhetssonen» til Erdogan.

Det er ikke lenge siden Afrin ble okkupert, og etter okkupasjonen har Tyrkia ført en hard assimilasjonspolitikk i Afrin. I løpet av kun ett år har de tyrkifisert navn på skoler, gater og plasser, og det ser ut til at at tyrkisk er et offisielt språk der. Man kan se vaiende tyrkiske flagg og bilder av Erdoğan overalt, mens kulturelle og historiske landemerker og statuer er revet ned. En god del av innbyggere ble tvunget til å flukte fra sitt hjem.

Hvorfor berører Rojavas kamp oss alle? Det som står på spill i det nordøstlige Syria er mer enn skjebnen til det kurdiske folk, det autonome hjemlandet Rojava, og kampen mot Isis. Det som står på spill er menneskehetens evne til å overleve vår nåværende sivilisasjonskrise og å forestille seg nye alternativer før det er for sent.

Det vil være en tragedie hvis Rojava blir knust, siden Rojava klarte å fremme et demokratisk og desentralisert selvstyre. Et selvstyre med likestilling og et rettssystem basert på forsoning og inkludering av minoriteter.

Rojava klarte å feie vekk tradisjonell og reaksjonær praksis, slik som polygami og sharia-domstoler. Istedet fikk de på plass ny lovgivning og utvidet folks rettigheter, slik som abort og likelønn. Enhver offentlig institusjon er pålagt å ha minst 40% av både menn og kvinner i staben.

Rojava-eksperimentet presenterte et levende eksempel på muligheter under de mest umulige omstendighetene. Med andre ord, midt i krigen og mot alle odds klarte kurdere i Syria å bygge et nytt demokratisk samfunn.

La oss støtte folkebevegelsen og kreve at vår regjering står opp for menneskerettigheter og fred, ikke la dem lukke øyene for det som skjer.

Dessverre finnes det mye frykt, hat og lidelse i verden, men medfølelse, medmenneskelighet og solidaritet overvinner alt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt