Hva jeg har lært i dag: Det er enighet om blant forskere at Kristus døde ca. år 30 (del 1 av 4)

Middeltekstlig betrakning etter ordet «Juda-befolkning» i avsnitt én:

Jeg tillater meg å finne opp egne ord i 1984-karaketeren Symes ånd, således f.eks. «antiforfallet», værende det mest eksakte antonym til forfall. Et annet ord som kunne vært brukt, er blomstring, men det svarer ikke til sammenhengen mellom forfallshendelsene som 587-eksilet var årsak til, og antiforfallet som fant sted da eliten / etterkommerne av eliten i Judea fikk vende tilbake (2 Kong, 2 Krøn, Esra, Nehemja, Tredje Esra. Sistnevnte er ikke kanonisk, men kunne latt seg inkludere i en «Esra-synopse» eller mer generelt en Kong/Krøn- / Esr/Neh/3 Esr-samseende fremstilling likesom Gunnar Johnstads Evangeliesynopse).

Posttekstlig betraktning: Nedenstående er avsnitt én. Så følger Bibelen Ressurs-sitatene i siste avsnitt to. Jeg deler her Visd 2- og Bar 3-sitatene: Vismannen skildrer hvorledes de ugudelige, som ikke tror på noe liv etter dette, søker å leve sitt korte liv i sanselige nytelser, og hvorledes de hater og forfølger de(n) gudfryktige (Kristi legeme / Kristus), som i ord og levnet avlegger mot deres ugudelighet, 1-20. Et slikt sinn har de fordi de er åndelig forblindet, 21-24.

desiertilsegselv

fordideikketenkerriktig

kortogsorggfulltervårtliv

derfinnesingenlegedomnåretmenneskes

endeerkommet

ogenkjennerikkenoensomervendttilbakefradødsriket

vedenhendelsekomvitilverden

ogsidenblirvisomomviidetheleikkehaddeværttil

foråndedrettetivårneseerenrøk

og tanken er en gnist som er skapt ved vårt hjertes slag, og når den er slukket, blir legemet til aske, og ånden svinner bort som tynn luft. Vårt navn glemmes med tiden, og ingen kommer våre gjerninger i hu; (...) La oss undertrykke den rettferdige stakkar. La oss ikke spare enken (...) La oss lure på den rettferdige. For han er brysom for oss, (...) Han påstår at han kjenner Gud, og kaller seg (sig) selv Herrens barn. Han er et levende klagemål mot våre tanker. Det er en plage for oss bare å se ham, fordi hans liv er ulikt de andres, og hans ferd helt forskjellig fra vår. Som utskudd regner han oss, og han holder seg fra våre veier som fra noe (noget) urent; han priser de rettferdiges endelige lodd salig, og praler av at Gud er hans far. La oss se om hans ord er sanne, la oss prøve hva (hvad) utgangen vil bli for ham. For dersom den rettferdige er Guds barn, da vil Gud ta seg av ham og fri ham ut av hans motstanderes hånd. (Vers 18 i Salomos visdom kapittel to ferdig.)

Bar 3,37.38/36.37s (dette er siste vers (dualis) i angitt kapittel): Slik er vår Gud; ingen kan lignes med ham. Han har funnet enhver vei til visdom og gitt den til Jakob [Jesu stamfar], sin tjener, og til Israel [Jakob], sin elskede. Deretter (Derefter) kom den [Visdommen, 1 Kor 1] til syne på jorden og ferdedes blant (blandt) menneskene.

I dag har jeg lært at de relativt nøytrale vitner Tacitus og Josefus samt en tredje jeg ikke husker navn på (hovedbok i TFF1001 s. 20-21), ifølge denne bok i sin(e) notis(er) setning(er) medfører økt sannsynlighet for at Kristus døde på korset etter å ha blitt pint under Pontius Pilatus (Apostolikum: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders, høyre hånd, skal derfra komme igjen, for å dømme levende døde (tredje artikkel utelatt). Nikenum: Jeg tror på én Gud, den allmektige Far,