Sliter litt med å gå på vannet sier du ?

Når ting ikke går den rette veien og ikke helt er i overenstemmelse med utallige gode bønner. Selv om kveldsbønner om seier for Brann fotball over Start , eller ønsket om å felle en diger elgokse i elgjakta, muligens ikke akkurat er i den kategorien som skaper troskriser.

Men virkelighetens viktige bønner , hvor svaret ikke alltid er  som vi ønsker oss, eller til og med synes å drøye ganske lenge. Da er det godt å vite at ingen av oss er den første som har sunket litt under overflaten.

Da Peter ville gå på vannet for å møte Jesus gikk det ikke lange tida før han ble nervøs og begynte å synke, og da han ble konfrontert med at han var en av Jesu disipler, etter at Jesus var dømt til å dø på korset, så var det ikke måte på hvor lite Peter kjent til Jesus.

- Jesus , nei han kjenner jeg ikke , var Peters kontante svar. En gang. Og så enda en gang. Og alle gode ting er jo som kjent tre, så Peter benektet å kjenne til Jesus for tredje gang. Og så gol hanen. Og Peter skjønte endelig at han hadde surra det til.

Men løpet var ikke kjørt. Og guds nåde var heldigvis større en Peters synder. Faktisk så stor at Jesus sa til Peter at « på deg vil jeg bygge min kirke».

Slett ikke dårlig , og litt som når en har kjørt opp til lappen og i praksis står til stryk. Og til håp for den som snubler litt i den daglige troen, og som noen ganger beskjemmet ikke klarer å gå på vannet og «synker» litt i hverdagens strev og mas.

Kanskje vi egentlig burde rette en stor takk til Peter, han som snublet og reiste seg igjen - og viste vei for alle oss andre.