Verdidebatt

Ideologikritikk eller ideologikamp ved NLA

Av Dag Øivind Vincent Østereng
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Begrepet ideologi er i seg selv et relativt nøytralt ord. Det handler i grunnen om de strukturer som understøtter visse ideer, verdier, normer, konsepter. Slik sett er alle forestillinger, verdisyn, politiske meninger, religioner etc. uttrykk for ulike ideologier. 
Ut fra denne måten å forstå ideologi på, er alle mennesker styrt av ideologiske impulser og strømninger. Den som ikke innrømmer at han eller hun er det, har ikke kontakt med sitt eget verdigrunnlag. Det finnes nemlig ingen nøytrale rom. Selv ikke tvilen er nøytral, fordi motivene for å dra noe i tvil kan være ideologisk styrt.

Marxisme

Men begrepet ideologi har i dagligtalen fått noe suspekt over seg. Det er ikke stuerent å være ideologisk eller ideologisk styrt. Bakgrunnen for denne bruken av begrepet som noe suspekt, har sitt opphav i en marxistisk forståelse. Marxismens forsøk på å avdekke maktstrukturer ble til en jakt på ideologier som virker undertrykkende. Historiens ironi har vist seg at politisk marxisme selv ble til den mest undertrykkende politiske ideologien verden har sett.
Likevel har denne marxistiske bruken og klangen av begrepet ideologi festet seg som noe suspekt i dagligtalen. Folkelig sagt, ingen vil mene seg å være ideologisk styrt. Det er diskvalifiserende og vitner om at man er ufri og undertrykket på en eller annen måte.

Ideologikritikk

Filosofihistorisk står Frankfurterskolen og ikke minst Jürgen Habermas i denne nymarxistiske skoleretningen, der ideologikritikk har vært hovedgeskjeften. Det gjelder fremfor alt å avdekke de blinde ideologiske maktstrukturene.
I disse dager anklages NLA Høgskolen for å være ideologisk styrt. Fra dem som fremmer kritikken, kan jeg vanskelig fri meg fra å høre den nymarxistiske undertonen. Poenget er, NLA Høgskolen styres etter undertrykkende maktstrukturer det er nødvendig for den frie forskningen å frigjøre seg fra. Hvilken ideologi det her er snakk om, er i denne omgang utløst av den nye kjønnsideologiens verdinormer.
En ideologikamp
Vi kan godt bruke begrepet ideologi i denne sammenhengen, men da i den betydningen jeg ga begrepet innledningsvis. I så fall er det ikke ideologikritikk kritikerne driver med, men ideologikamp. Her står to ideologier, som begge til en viss grad utelukker hverandre (kristen kjønnspolaritet eller sekulær kjønnsnøytralitet) mot hverandre.
Jeg finner det utidig å kalle dette for akademisk ideologikritikk, og jeg vil foretrekke et annet begrep, nettopp for å plassere saken der den hører hjemme i diskusjonen. Dette handler om verdier, og hvor vi forankrer dem.
Spørsmålet som må besvares er: Kan man drive en høyskole basert på et kristent verdigrunnlag? Dersom svaret på det er nei, da bør den ideologien som gir det (negative) svaret møtes med ideologikritikk, fordi det da i den finnes undertrykkende strukturer det er verdt å få grep om og tilbakevise.

Les mer om mer disse temaene:

livssyn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt