KrF, Hvordan skal vi bruke ensomhetspengene?

«Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet, slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv». Slik skriver Stein Mehren i diktet «Jeg holder ditt hode». Mehren beskriver en ønsketilstand: Om vi alle bare kunne kjenne oss omkranset av støtte, ivaretakelse og omsorg. Og han minner oss om noe viktig: Vi har et ansvar for hverandre.

Når omsorgen og godheten er fraværende, kjenner vi på avstand og ensomhet. I alle ­aldre. Det er ikke lett å være åpen om ensomhet og andre negative følelser, for det ligger en sårhet i det. Vi er redde for at det i bunn og grunn oss selv det er noe galt med. Men åpenhet er bra for helsa!

I Norge har vi mange frivillige organisasjoner som inviterer til åpne møter og arrangement. Men selv sammen med andre, kan vi kjenne på en dyp ensomhet. Hva kan vi gjøre da?

Vi mennesker vil gjerne bli godt likt. Vår ­dypeste frykt er kanskje å bli forlatt, stå alene. Da tror jeg det er viktig at vi alle har et rom der vi virkelig kan være oss selv. Et sted der vi slipper å forstille oss og kan være oss selv 100 prosent, med gode relasjoner som til-later nettopp det.

For første gang legges det frem et statsbudsjett med 13 millioner til mobilisering mot ensomhet. Hvordan bør disse pengene brukes? Hva kan kommunen gjøre for å ta opp kampen mot dette økende folkehelseproblemet? 

Be kommunen lage en plan mot ensomhet. Med gode tiltak kan du bidra direkte eller indirekte.

Husk at du aldri er alene, selv om det kan føles sånn. For vi har ikke plass til avstand mellom oss.