Verdidebatt

Psykisk helse på utviklingsagendaen

Hvert 40. sekund tar noen sitt eget liv i verden. 86 prosent av alle disse skjer i lav og mellominntektsland. Vi må tørre å løfte psykisk helse internasjonalt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge har blitt en stormakt på global helse. Siden 2000-årsskiftet er helsebistanden doblet. Norge bruker nå nesten fire milliarder kroner årlig på dette internasjonalt. Vaksinering, tiltak mot ikke-smittsomme sykdommer og seksuell og reproduktiv helse er prioritert. Regjeringen mener i statsbudsjettet for 2020 at de fører em  «helhetlig og aktiv norsk politikk for global helse» Men det som gir størst helsetap i verden, psykisk helse, er neglisjert.

Viktigste ressurs. 10 oktober er verdensdagen for psykisk helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) har valgt forebygging av selvmord som årets tema. Dette er viktig. Et større fokus på sykdommer av psykisk art er viktig. Psykisk helse er tross alt et lands viktigste ressurs. Befolkningens evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre sin atferd og møte utfordringer er grunnleggende for et samfunns utvikling og evne til å utnytte de andre ressursene optimalt.

Ingen norsk prioritert. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin første utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget før sommeren . Psykisk helse får lite oppmerksomhet, sa han. «85 prosent av personer med psykiske lidelser i utviklingsland får ingen behandling overhodet». Så var det sagt, men heller ikke med Ulstein som sjef for utviklingsarbeidet vil Norge prioritere fattige lands viktigste ressurs.

Verdens helsetap. World Economic Forum estimerer at inntektstapet globalt de neste 20 årene (2016-2036) på grunn av psykisk sykdom vil være ufattelige 150 trillioner norske kroner. Det er mer enn én prosent av verdens samlede BNP. Mer enn 800 millioner mennesker lever i dag med forebyggbare psykiske lidelser. Global Burden of Disease Study regner at i 2030 vil depresjon være den ledende årsaken til tapte friske leveår i verden. Blant dem under 44 år er psykiske lidelser allerede den største årsaken til verdens helsetap. Mens en tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser, brukes kun 0,4 % av verdens helsebistand på psykisk helse

Foreldreskap. I mange utviklingsland ses psykisk lidende som en trussel. De fratas borgerrettigheter, fengsles, legges i jern, bindes til trestammer, jages ut i skogen eller befris for onde ånder med vold og bønn. Dette er grove menneskerettighetsbrudd. Vi kan bidra med kunnskap til avstigmatisering og alminneliggjøring av psykiske helseutfordringer. Få land har større åpenhet om psykiske helseutfordringer enn Norge.

I fattige land er dårlig psykisk helse hos mor en alvorlig risikofaktor for barnets overlevelse, fysiske, kognitive og emosjonelle utvikling. Muligheten til å reparere slike skader reduseres med barnets økende alder og avhenger av mors psykiske helse. SOS-barnebyer har erfaring for at mange foreldre mangler grunnleggende kunnskap om foreldreskapet - mange steder fordi de selv ble foreldreløse under HIV/AIDS-epidemien på 80 og 90-tallet. Konsekvensene blir ofte fatale for dem selv og barna.

Én stemme hjemme og en annen ute. Nasjonalt har regjeringen løftet utfordringene knyttet til psykisk helse. Regjeringens strategi for god psykisk helse sier sju departementer at psykisk og fysisk helse skal være likeverdige deler av folkehelsearbeidet. I arbeidet mot fattige land gjelder ikke dette. Da Stoltenberg-regjeringen la frem den første stortingsmeldingen om helse i utviklingspolitikken i 2012, ble psykisk helse neglisjert. Stortinget reagerte og utenriksminister Støre lovte at Norge skulle gjøre en forskjell også her. Siden ble ingenting gjort. Regjeringen Solberg hadde likedan ingenting om psykisk helse i deres nye utviklingsmelding Likeså med Norads egenevaluering av innsatsen på helse siden årtusenskiftet har man ignorert psykisk helse.

Mulighetene. Utviklingsminister Ulstein må løfte psykisk helse inn i bistandspolitikken og med det gjøre den forskjellen som ingen statsråd før ham har klart. Han må spørre: Hvordan kan vi bidra til at flere barn i fattige land ikke bare overlever, men også får gode liv og blir produktive samfunnsborgere? Hvorfor og hvordan bør Norge gå foran? Her er noen muligheter:

Tre av fire med psykiske lidelser bor i verdens lav- og mellominntektsland. Mye av dette kunne vært hindret om vi satset på forebygging. Folkehelseinstituttet (FHI) har 90 års erfaring med forebygging og vært med å lage folkehelseinstitutt i Palestina og Malawi. Men så langt har ikke psykisk helse vært inkludert i dette arbeidet. Utdanning av sosialarbeidere og arbeid opp mot lokale ledere er svært viktig skal vi bidra til den sårt trengte avstigmatiseringen av personer med psykiske utfordringer! I tillegg må vi innrette på helsebistanden og utdanningsbistanden slik at den blir mer effektiv

Norske myndigheter er stolte av sin støtte til utdanning globalt. Men hva hjelper det når barna er så emosjonelt og kognitivt skadet at de ikke klarer å ta til seg læring? 200 millioner barn i dag har ikke utviklet sitt fulle hjernepotensial når begynner på skolen. Tidlig mor-barn-støtte og foreldretrening kan være et effektivt bidrag inn mot utdanningsløpet. Norge har lang erfaring med tidlig mor-barn-støtte i bistandsarbeidet. Fremover må det inkludere tung satsing på mødres psykiske helse og styrket mor-barn-relasjon. På den måten er barnet moden for læring ved skolestart. Psykisk helse og utdanning må spille sammen for å øke fattige lands viktigste ressurs - deres mentale kapital. Oppmerksomheten om dette er mildt sagt fraværende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt