Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen orienterte om helsesituasjonen for den samiske befolkningen da helsekomiteen besøkte Sametinget for kort tid siden. En studie fra 2015 viser et stort omfang av vold i samiske samfunn. Hele 49 prosent av samiske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for vold. Det er rystende tall. Også overgrepssakene i Tysfjord har bidratt til å synliggjøre utfordringer med vold og overgrep i samiske områder.
Regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den vil ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Flere departementer deltar i arbeidet med planen og som ledes Justis- og beredskapsdepartementet. Også relevante samiske miljøer vil bli involvert i utarbeidingen.
Den 29. oktober skal det avholdes et innspillsmøte om handlingsplanen i Karasjok. Her vil både kulturministeren og sametingspresidenten delta.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) lanserte i 2017 rapporten "Om du tør å spørre, tør folk å svare" på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet og Sametinget. Rapporten tar blant annet opp hvilke erfaringer ansatte i hjelpeapparat og politi har fra sitt arbeid med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Manglende samisk språk- og kulturkompetanse i tjenestene trekkes frem som en utfordring.
Helse Nord iverksatte i 2013 et samisk tolkeprosjekt i 2013. Dette har resultert i at det er ansatt tolker i turnus i Helse Nord fra kl. 08.00–22.00 alle dager. Alle fastleger og pasienter kan forhåndsbestille tolk.
Jeg mener vi trenger mer kunnskap og forskning om vold og overgrep i samiske samfunn. Helseministeren gjort det klart for meg at det i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2018 ble bevilget 500 000 kroner til et forprosjekt for videre forskning om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Og at prosjektet gjennomføres av NKVTS.
RVTS Nord og Midt jobber også særskilt med kunnskap om vold og overgrep i samiske områder. RVTS Nord jobber blant annet med å få integrert kunnskapsutvikling om den samiske befolkningen i nasjonale opplæringsprogram og digitale opplæringsressurser slik som «SNAKKE», «Jeg vet» og «Tidlig inn».
Helsetjenestene har en viktig rolle i å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Med endringene i helselovgivningen som trådte i kraft i 2018 slås det fast at de ansvarlige for tjenestene har en tydelig plikt til å ha særlig oppmerksomhet på at pasienter og brukere kan være eller stå i fare for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Ledelsen har også et ansvar for å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Ved revidering av nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018 er det et eget kapittel som omhandler vold og overgrep og omsorgssvikt. For å heve kompetansen i helse- og omsorgstjenestene, har det blant annet blitt utviklet en elektronisk veileder om helse- og omsorgstjenestenes arbeid med vold i nære relasjoner. Det bevilges også penger til kompetansehevingstiltak i regi av RVTSene og NKVTS.
Det er betryggende at vi er i gang med arbeidet mot vold i samiske samfunn. Dette er et viktig arbeid som det må være fullt trykk på fremover.
Av: Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité